Norske vestlandsfjorder parret med provencalsk sjarm. Avslappet strandliv og lite mas. Det er Montenegro anno 2026!
Jeg besøkte Montenegro i forbindelse med en ferietur (to voksne på snart 50 uten barn for første gang på lenge) sommeren 2026. Her deler jeg noen erfaringer! Alle bildene på siden er mine egne.
Mange har besøkt Kroatia de siste årene. Færre har besøkt Montenegro, selv om antallet turister har økt dramatisk de siste årene. Turisme er nå Montenegros største inntektskilde og står for rundt en tredel av BNP.
Dette lille landet, på størrelse med Møre og Romsdal, ligger klemt inne mellom Kroatia i nord, Albania i sør, og Serbia, Nord-Makedonia og Kosovo i øst. Landet har en lang og tidvis turbulent historie, men nå er det roligere tider. I 2006 løsrev Montenegro seg fra Serbia og har siden da vært et selvstendig land, tilsynelatende i harmoni med naboene.
Ikke bare er landet lite, men innbyggerne er også få. Sånn rundt 600 000 i tallet er dem som kaller seg Montenegrinere. De fleste snakker greit engelsk, de fleste er lugne og rolige av seg og er ikke spesielt breiale eller brautende. Kanskje til forskjell fra inntrykket mange har av folk på Balkan. Språket i landet er ellers en variant av kroatisk og bosnisk, som tidligere ville blitt kalt «serbokroatisk».
Offisiell myntenhet er Euro og Montenegro vil ikke stoppe der, men jobber for å bli EU-medlem. Ifølge landet selv er målet å bli medlem innen 2028. Det spørs om den tidsplanen holder, men det er uansett mange grunner til at et EU-medlemskap er ønsket. Mot investorer «pitches» nå at kjøp av eiendom i Montenegro, betyr fremtidig eiendom «i en del av Europa». Dessuten forteller Montenegrinere om et håp om EU- bevilgninger til infrastruktur, som veier , flyplasser og bredbånd.
Trykk for større bilder
Dårlige utbygd infrastruktur er nemlig noe å være oppmerksom på om du besøker landet. Det tar for eksempel 1-2 timer å komme seg gjennom passkontrollen på flyplassen i Tivat. Og selve flyplassen er knøttliten – du må regne med å vente utendørs (!) ved ankomst til landet. Vel ute av flyplassen må du være forberedt på en dose logistikk-kaos. Her er du langt unna nord-europeisk flyt og orden, selv om alt foregår i en rolig og harmonisk tempo. Trekk pusten, ting ordner seg, lissom!
Skikkelige motorveier finnes ikke i landet, selv om det for tiden jobbes noe med å utbedre veinettet. Gjennom populære Kotor by er det alltid kø, men ikke verre enn at reisen fra flyplassen til vår destinasjon – Dobrota, typisk tok en halvtimes tid, i en taxi som koster rundt 30 Euro. Eller nesten dobbelte, om du går i turist-fella (som vi gjorde) og benyttet MonteGo-appen., en slags dårlig kopi av Uber, uten mulighet til å betale direkte via appen.
Cash is the only king i alle taxier og mindre utsalgssteder, men butikker og restauranter av en viss størrelse tar også kort. De fleste overnattingssteder og restauranter tilbyr wifi, men ikke regn med at hastigheten er høy. Vi klarte så vidt å strømme fotball-VM fra overnattingsstedet vårt (ja, det krever VPN om du vil strømme norske kanaler, siden Montenegro er utenfor EØS) , som benyttet en form for radio-internett med maksimalt 1-2 Mbit/s.
Men tilbake til Kotorbukta (bildet over). Du. Verden. For. Et. Sted! Ikke rart vi snakker UNESCO. Denne fjorden ligner på en vestlandsfjord med over 1000 meter høye fjell rundt, parret med all sjarm du finner i sør-Frankrike eller Italia. Innerst i fjorden ligger altså Kotor by, med gamlebyen som selve indrefileten. Det siste vet også alle turister, og daglig ankommer 2-3 cruiseskip med sine 3-5000 passasjerer som oversvømmer det lille sentrumet.
Vi fant oss et sted med egen strandlinje noen kilometer lenger opp i fjorden, men fortsatt med gangavstand til Kotor by. Dobrota kalles området, og vårt lille drømmested, «Villa Sunset», befinner seg helt i utkanten av Dobrota. For noen få tusenlapper pr døgn er et eget enkelt hus med brygge og strandlinje ditt. Helt magisk! En slik opplevelse kan du trolig se langt etter i mer populære og utviklede deler av Europa.
Fra oppholdsstedet vårt gikk en type strandpromenade (bildet under) hele veien inn til Kotor by. Promenaden er delt av gående, syklister, motorsykler og biler, men ikke veldig trafikkert. Deilig for morgen-trim eller gåturer i løpet av dagen (om du orker i sola). Langs promenaden finnes en drøss av spisesteder, små hoteller, brygger, private og offentlige badeplasser.
På morgenen er det skyggelagt på denne delen av Kotorbukta på grunn av de høye fjellene rundt, men fra ca kl 09.00 er sola på plass også her. Digg å kunne utnytte skyggen bør det blir for varmt for andre aktiviteter enn bading og soling.
Vanntemperaturen ligger på rundt behagelige 28-29C og sjøen var ganske brådyp der vi badet, og ikke spesielt barnevennlig. Andre steder langs fjorden så vi mer barnevennlige og langrunne strender, også med noe sand, selv om det er grus og stein som primært gjelder i Kotorbukta. Det gir et temmelig klart vann, men dessverre ikke spesielt bra snorkle-forhold likevel.
Vi så en del fisk langs noen mindre skjær og grunner langs land, for så vidt morsomt og anbefalt for liten og stor, men noe utpreget snorkleparadis blir dette aldri.
Så hva med maten da? Nå spiste ikke vi på de aller mest eksklusive stedene, men helt greie restauranter er lette å finne. Som Det samme er enkle kafeer og strandbarer. Maten er sånn helt midt på treet. Om du liker sjømat vil du nok trives greit. Lite krydder, lite grønnsaker og generelt lite spennende mat, men samtidig får du rene og enkle råvarer, kjøtt, fisk, potet og risotto – uten dilldall. Porsjonene er store.
Atrium er forresten en kul sushi-restaurant i gamlebyen som kan anbefales, men husk å booke bord noen dager i forveien (det kryr det av mer velstående turister fra hele verden).
Klikk for større bilder
Av overnattingsmuligheter for øvrig er det en flust av små «boutique-hoteller» å velge mellom. Vi tilbrakte noen netter på R Palazzo, som absolutt kan anbefales – med svært trivelige ansatte og en rolig «laid-back»-stemning. Hotellet passer nok best for voksne uten barn (som oss).
Du finner (foreløpig) ikke de store hotell-gigantene i området rundt Kotor-bukta, hvor utbygging er ganske strengt regulert. Budva er en annen historie, som er dit du drar for fest, gambling og annen «moro» – og her finner du flere større hoteller.
Og prisene? Montenegro er på ingen måte grisebillig, selv om det naturligvis er langt rimeligere enn her hjemme. Et fint hotell (4-5 stjerner) kan fort ende opp med å koste både 3 og 4000 kr pr natt i høysesongen. Vi betalte typisk 4-5 Euro for en halvliter, og 10-15 Euro for et enkelt måltid (pasta, risotto m.m.). Men det er intet problem å svi av 30-40 Euro pr person på en middag heller.
Enkelte ganger nærmet vi oss norske priser, f.eks. tok hotellet vårt 7,5 Euro for et 0,1 l glass med (dårlig) hvitvin. Vi ble forresten heller ikke helt imponert over kvaliteten på vinen som lages i dette landet, selv om de skrøt fælt av nasjonaldruen Vranac, og den lyse Krstač. Uansett, gøy å smake noe nytt.
Klikk for større bilder
En liste med aktiviteter som vi testet ut:
Det håper jeg. Fine og hyggelig folk, god og laid-back stemning, fantastisk natur og selvsagt nydelig klima frister til retur. Det blir da spennende å se hvor mye mer utviklet (og turistifisert!) landet har blitt – og ikke minst enda mer digitalisert.
Så får vi se om det da blir en natt på Aman Sveti Stefan… (Norsk Tipping, can you hear me?) 😃
Kilder og «les også»
