TEST: Nissan Leaf 62 kWh: Fornuftig forelskelse



Jeg kjørte Nissan Leaf for første gang i 2011, men det skulle ta 10 år før jeg selv ble eier av en 2021-modell 62 kWt «N-Connecta». Her er mine erfaringer så langt!

Helt siden jeg kjørte norske Think på starten av 2000-tallet – og senere legendariske Tesla Roadster, har interessen for elbiler vært der. Jeg har testet og prøvekjørt mange elbiler opp gjennom årene, inkludert første versjon av Nissan Leaf. Jeg har hele tiden elsket elbilens lettkjørthet, akselerasjon – og ikke minst gode miljøfølelse, men noen elbil til privat bruk har det imidlertid ikke blitt – før nå (august 2021).

Det er lenge siden «konebil» var et stuerent begrep, men faktum er at vår Nissan Leaf ble innkjøpt som nettopp en «ekstrabil», «bybil» eller hva du kaller det. Hverdagen vår består for det meste av småkjøring til jobb, butikk og ymse fritidsaktiviteter. Pluss noen turer til Oslo i ny og ne (vi bor i Hamar), og en og annen hyttetur i retning Trysil- og Røros-traktene. En liten elbil vil definitivt dekke det meste av vårt transportbehov, men tanken har inntil videre vært å beholde eksisterende bil til de litt lengre turene.

Fossil-Skodaen har nemlig gjort en super innsats de siste årene, men etter å ha fått en tilsynelatende god pris (300 lapper) på en splitter ny 2021-modell Leaf «N-Connecta» med vinterdekk og gummimatter – slo vi til (trykk for større bilder):

I disse dager strømmer det nye elbilmodeller på markedet, og det er neimen ikke lett å velge rett. For «bare» hundre eller to hundre tusen til får du en helt annen bil, men kronene får raskt bein å gå på når du skal laste på med ekstrautstyr. En firehjulstrekker med lang rekkevidde og mulighet for å dra tilhenger koster fort det dobbelte av en ny Leaf.

Nesten full pakke med utstyr

Og til sin pris kommer Leaf-en med overraskende mye snacks som standard:

  • 62 kWt batteri, 214 HK og 340 NM (WLT-rekkevidde på 385 km ved blandet kjøring)
  • Klimaanlegg (dog kun 1-sone)
  • LED-lys foran og bak
  • Sensorer/kamera foran og bak med skilt-gjenkjenning
  • Selvstyrende funksjon, sensorer for skifte av fil, blindsone-varsler m.m.
  • Cruise-kontroll med «følg bilen»-funksjon
  • Skjerm med navigasjon, støtte for Google Carplay og Apple Car
  • App-tilgang med styring av varme, låsing av dører, «finn bilen»-funksjon m.m.
  • «Keyless» start/stop og åpning/låsing av dører
  • Varme i setene foran og bak + varme i ratt
  • Mulighet for takstativ
  • Varmepumpe (for god varme på vinterdagene)
  • Bagasjerom på 435 liter
  • Mulighet for takstativ (maks 50 kg last) og hengerfeste (men du kan ikke dra tilhenger)
  • Hurtiglading på inntil 50 kW (innebygget lader på 6,6 kW)

Blant umiddelbare ting jeg savner er kroker i bagasjerom (for handleposer m.m.), uttak for mobillader/USB i baksetet og «skiluke». Utover det ingen store mangler på utstyrsfronten – jeg lever for eksempel fint uten seter i skinn med elektrisk styring.

Lite wow, men…

Nissan Leaf er ikke akkurat det aller heteste teknologisk – ei heller det folk snur seg etter på gaten. Men vi var ute etter en praktisk, lettkjørt, driftssikker og økonomisk bil. Og det har vi fått!

Leaf-en har overrasket oss positivt, så langt. Den er kvikk med sine 214 HK og 340 NM (ca 7 sek på 0-100), er overraskende romslig – ikke mye mindre innvendig enn en Skoda Octavia, og har bra med bagasjerom (435 liter). Slår du av «grønn modus» og setter gasspedalen i bunn, er det et rimelig bra skyv du utsettes for – et skyv jeg aldri før har vært borti med en fossil-bil. Men – noe «Tesla-drag» hvor det nær svartner for øynene dine er det likevel ikke snakk om.

Batteriet på 62 kWt er det største du får på Leaf, som i praksis betyr en teoretisk rekkevidde på 42,3 mil. I praksis kan du forvente alt fra 20 til 35 mil, avhengig av temperatur, fart, føre og last. Eksempelvis kjørte vi tur-retur Hamar-Oslo med fullastet bil, og returnerte i Hamar med 22 % igjen på batteriet. Da holdt vi fartsgrensen hele veien, som i stor grad består av 110-sone. Det må sies at forbruket endrer seg drastisk (i negativ retning) om du øker farten fra 90 til 110 km/t. Bilen «liker seg» nok sånn sett best rundt 85-90 km/t, rekkeviddemessig.

Du sitter litt høyere i Leaf enn i en vanlig personbil og har godt utsyn både forover, til siden og bakover. Bilen ligger veldig godt på veien – du kan på en måte merke at den veier litt ekstra (1765 kg) på grunn av batteriet. Av negative kjøreegenskaper må nevnes at fjæringen er ganske stivt satt opp – og  bilen føles litt «stump» og stiv over dumper, fartsdumper m.m. Der er nok bilens forholdsvis korte akselavstand med på å bidra negativt også – og gjelder jo generelt for alle litt mindre biler.

E-pedal-funksjonen er smart – som lar deg kjøre bilen uten å bruke bremsepedalen. Da re-genereres også mer kraft til batteriet. Den tar litt tid å venne seg til, men til bykjøring er den genial. Sammen med «B»-modusen («brems/break») og «økomodus» påslått gir bilen maksimalt med rekkevidde, men likevel med mer enn kvikke nok kjøreegenskaper.

Knapporama

Mens en rekke elbiler nå har gigantiske skjermer og knapt knapper overhodet, har Leaf massevis av knapper. Knappene kommer i ulike former og fasonger – og er plassert på de rareste steder. Du må regne med å bruke litt tid på å venne deg til alt. Her har japanerne noe å lære av tyskerne og svenskene når det gjelder «ordning og reda». På den annen siden er det fint med fysiske knapper også – å slippe å rote rundt i menyer, med de fatale konsekvensene det kan få.

Selve «infotainment»-systemet er temmelig begredelig i Leaf – med et grafisk utdatert menysystem som virker å være fra 2010. Det er rotete og lite brukervennlig, men fungerer greit nok når man venner seg til det. Bilen er også svært ivrig på lydfronten – og piper og hyler over den minste lille ting. Jeg er ikke blitt helt klok på alle lydsignalene, men har funnet ut at de kan slås av via appen «Leaf Spy Pro» (dog har jeg ikke fått testet dette enda, for jeg venter på en Konnwei KW902 diagnoseringsadapter).

Du får også bagasjekrok som ekstrautstyr til Leaf-en, men den kan dessverre ikke dra tilhenger – kun brukes til sykkelfrakt eller annen oppbevaring som bagasjebokser e.l. Dumt, for da tror jeg fort dette kunne blitt vår eneste bil. En mulighet kan være å anskaffe en slags lastesekk, men helt erstatte en tilhenger kan en slik løsning likevel ikke gjøre.

Foreløpig konklusjon

Etter å ha eid Leaf-en noen uker er familien her blitt glad i bilen. Den bare rett og slett fungerer, og er i tillegg engasjerende og god å kjøre. Bilen fremkaller ikke de sterkeste følelsene, men gir likevel en slags snikende forelskelse. Dette er en trygg og forutsigbar bil som ikke skuffer. En ukomplisert bil-hverdag og et forhold som bare vokser på deg!

Sammen  med strøm fra Tibber (trykk på lenken så kan vi begge få 500 kr å handle for :), strømstyring via Tibber-appen koblet mot en Eeasee-robotlader fungerer bilholdet tipp-topp. Bilen lades typisk til 100 % over natten via 32A-kursen laderoboten er koblet mot (ca 7 kWt ladefart). Men med vårt kjøremønster skjer lading sjelden mer enn én gang i uken. Og tross høye strømpriser for tiden kjøres jo denne bilen laaaangt rimeligere enn en fossilbil.

Overtar Leaf-en som vår eneste bil? Kanskje. Og neste bil blir definitivt også en elbil. Men inntil videre beholder vi den gamle stasjonsvognen, som du nå kan leie på Nabobil 🙂

Jeg vurderer takstativ og hengerfeste til Leaf-en og kommer tilbake med en oppdatering etter å ha kjørt bilen noen tusen mil. For dette tror jeg er en elbil som kan rulle og gå i mange år! 🙂

Oppsummering

+ Snerten, lettkjørt
+ Litt høyere sittestilling gir god oversikt
+ Driftssikker, økonomisk
+ Overraskende romslig, både i kupe og bagasjerom
+ Mulighet for takstativ (maks 50 kg)
+ Godt utstyrt – mye for pengene!
+ E-pedal-modus som fungerer fint

Noe «stump» fjæring og dårlig demping/komfort
Gammeldags «infotainment»-system
Traust designmessig, spesielt innvendig
Treg hurtiglading (Maks 50 kW hurtiglading via Chademo)
Skulle heller sett en CCS-ladekobling enn Chademo
Ikke godkjent for å dra dra tilhenger

Har du noe å legge til? Noe du er enig eller uenig i? Bruk gjerne kommentarfeltet under 🙂

Share

Håvard Røste

Hei, stas at du er innom! Jeg har 20 års erfaring fra ulike roller i skjæringspunktet mellom teknologi, medier og kommunikasjon. Utdannet innen systemutvikling og har alltid hatt enorm interesse for tech og medier, men har etter hvert også fått litt sansen for folk. Har hatt roller som journalist, ansvarlig redaktør, produktsjef, kommunikasjonsrådgiver, PR-sjef, daglig leder, prosjektleder og klyngeleder. I tillegg har jeg erfaring som gründer fra flere bedriftsetableringer. Er for tiden ansatt i den offensive mediebedriften Hamar Media hvor jeg har ansvar for området "Teknologi og Data". Når jeg ikke jobber med medier og tech er det trolig joggeskoene som slites ut, spader som settes i jorden eller malekoster som svinges. Ellers blir fluestanga ALT for lite brukt! :-)

Bil