FORNUFTIG FORELSKELSE: Jeg kjørte Nissan Leaf for første gang i 2011, men det skulle ta 10 år før jeg selv ble eier av en 2021-modell 62 kWh «N-Connecta». Hvordan står det til med rekkevidde og kjøreegenskaper?
10. april 2023: Artikkelen er oppdatert med mine nyeste erfaringer.
Helt siden jeg kjørte norske Think på starten av 2000-tallet – og senere legendariske Tesla Roadster, har interessen for elbiler vært der. Jeg har testet og prøvekjørt mange elbiler opp gjennom årene, inkludert første versjon av Nissan Leaf. Jeg har hele tiden elsket elbilens lettkjørthet, akselerasjon – og ikke minst gode miljøfølelse, men noen elbil til privat bruk har det imidlertid ikke blitt – før nå (august 2021)!
Det er lenge siden «konebil» var et stuerent begrep, men faktum er at vår Nissan Leaf ble innkjøpt som nettopp en «ekstrabil», «bybil» eller hva du kaller det. Hverdagen vår består for det meste av småkjøring til jobb, butikk og ymse fritidsaktiviteter. Pluss noen turer til Oslo i ny og ne (vi bor i Hamar), og en og annen hyttetur i retning Trysil- og Røros-traktene. En liten elbil vil definitivt dekke det meste av vårt transportbehov, men tanken har inntil videre vært å beholde eksisterende bil til de litt lengre turene.
Fossil-Skodaen har nemlig gjort en super innsats de siste årene, men etter å ha fått en tilsynelatende god pris (300 lapper) på en splitter ny 2021-modell Leaf «N-Connecta» med vinterdekk og gummimatter – slo vi til (trykk for større bilder):
I disse dager strømmer det nye elbilmodeller på markedet, og det er neimen ikke lett å velge rett. For «bare» hundre eller to hundre tusen til får du en helt annen bil, men kronene får raskt bein å gå på når du skal laste på med ekstrautstyr. En firehjulstrekker med lang rekkevidde og mulighet for å dra tilhenger koster fort det dobbelte av en ny Leaf.
Og til sin pris kommer Leaf-en med overraskende mye snacks som standard:
Blant umiddelbare ting jeg savner er kroker i bagasjerom (for handleposer m.m.) og «skiluke». Utover det ingen store mangler på utstyrsfronten – jeg lever for eksempel fint uten seter i skinn med elektrisk styring og minne 🙂
Nissan Leaf er ikke akkurat det aller heteste teknologisk – ei heller det folk snur seg etter på gaten. Men vi var ute etter en praktisk, lettkjørt, driftssikker og økonomisk bil. Og det har vi fått!
Leaf-en har overrasket oss positivt, så langt. Den er kvikk med sine 214 HK og 340 NM (ca 7 sek på 0-100), er overraskende romslig – ikke mye mindre innvendig enn en Skoda Octavia, og har bra med bagasjerom (435 liter). Slår du av «grønn modus» og setter gasspedalen i bunn, er det et rimelig bra skyv du utsettes for – et skyv jeg aldri før har vært borti med en fossil-bil. Men – noe «Tesla-drag» hvor det nær svartner for øynene dine er det likevel ikke snakk om.
Batteriet på 62 kWt er det største du får på Leaf, som i praksis betyr en teoretisk rekkevidde på 42,3 mil. I praksis kan du forvente alt fra 20 til 35 mil, avhengig av temperatur, fart, føre og last. Eksempelvis kjørte vi tur-retur Hamar-Oslo med fullastet bil, og returnerte i Hamar med 22 % igjen på batteriet. Da holdt vi fartsgrensen hele veien, som i stor grad består av 110-sone. Det må sies at forbruket endrer seg drastisk (i negativ retning) om du øker farten fra 90 til 110 km/t. Bilen «liker seg» nok sånn sett best rundt 85-90 km/t, rekkeviddemessig.
Du sitter litt høyere i Leaf enn i en vanlig personbil og har godt utsyn både forover, til siden og bakover. Bilen ligger veldig godt på veien – du kan på en måte merke at den veier litt ekstra (1765 kg) på grunn av batteriet. Av negative kjøreegenskaper må nevnes at fjæringen er ganske stivt satt opp – og bilen føles litt «stump» og stiv over dumper, fartsdumper m.m. Der er nok bilens forholdsvis korte akselavstand med på å bidra negativt også – og gjelder jo generelt for alle litt mindre biler.
E-pedal-funksjonen er smart – som lar deg kjøre bilen uten å bruke bremsepedalen. Da re-genereres også mer kraft til batteriet. Den tar litt tid å venne seg til, men til bykjøring er den genial. Sammen med «B»-modusen («brems/break») og «økomodus» påslått gir bilen maksimalt med rekkevidde, men likevel med mer enn kvikke nok kjøreegenskaper.
Mens en rekke elbiler nå har gigantiske skjermer og knapt knapper overhodet, har Leaf massevis av knapper. Knappene kommer i ulike former og fasonger – og er plassert på de rareste steder. Du må regne med å bruke litt tid på å venne deg til alt. Her har japanerne noe å lære av tyskerne og svenskene når det gjelder «ordning og reda». På den annen siden er det fint med fysiske knapper også – å slippe å rote rundt i menyer, med de fatale konsekvensene det kan få.
Selve «infotainment»-systemet er temmelig begredelig i Leaf – med et grafisk utdatert menysystem som virker å være fra 2010. Det er rotete og lite brukervennlig, men fungerer greit nok når man venner seg til det. Bilen er også svært ivrig på lydfronten – og piper og hyler over den minste lille ting. Jeg er ikke blitt helt klok på alle lydsignalene, men har funnet ut at de kan slås av via appen «Leaf Spy Pro» (dog har jeg ikke fått testet dette enda, for jeg venter på en Konnwei KW902 diagnoseringsadapter).
Du får også bagasjekrok som ekstrautstyr til Leaf-en, men den kan dessverre ikke dra tilhenger – kun brukes til sykkelfrakt eller annen oppbevaring som bagasjebokser e.l. Dumt, for da tror jeg fort dette kunne blitt vår eneste bil. En mulighet kan være å anskaffe en slags lastesekk, men helt erstatte en tilhenger kan en slik løsning likevel ikke gjøre.
Etter å ha eid Leaf-en noen uker er familien her blitt glad i bilen. Den bare rett og slett fungerer, og er i tillegg engasjerende og god å kjøre. Bilen fremkaller ikke de sterkeste følelsene, men gir likevel en slags snikende forelskelse. Dette er en trygg og forutsigbar bil som ikke skuffer. En ukomplisert bil-hverdag og et forhold som bare vokser på deg!
Sammen med strøm fra Tibber (trykk på lenken så kan vi begge få 500 kr å handle for :), strømstyring via Tibber-appen koblet mot en Eeasee-robotlader fungerer bilholdet tipp-topp. Bilen lades typisk til 100 % over natten via 32A-kursen laderoboten er koblet mot (ca 7 kWt ladefart). Men med vårt kjøremønster skjer lading sjelden mer enn én gang i uken. Og tross høye strømpriser for tiden kjøres jo denne bilen laaaangt rimeligere enn en fossilbil.
Overtar Leaf-en som vår eneste bil? Kanskje. Og neste bil blir definitivt også en elbil. Men inntil videre beholder vi den gamle stasjonsvognen, som du nå kan leie på Nabobil 🙂
Jeg vurderer takstativ og hengerfeste til Leaf-en og kommer tilbake med en oppdatering etter å ha kjørt bilen noen tusen mil (se oppdateringer lenger ned på siden her). For dette tror jeg er en elbil som kan rulle og gå i mange år! 🙂
+ Snerten, lettkjørt og KVIKK!
+ Litt høyere sittestilling gir god oversikt
+ Driftssikker, økonomisk
+ Overraskende romslig, både i kupe og bagasjerom
+ Mulighet for takstativ (maks 50 kg)
+ Godt utstyrt – mye for pengene!
+ E-pedal-modus som fungerer fint
– Noe «stump» fjæring og dårlig demping/komfort
– Gammeldags «infotainment»-system
– Traust designmessig, spesielt innvendig
– Treg hurtiglading (Maks 50 kW hurtiglading via Chademo)
– Skulle heller sett en CCS-ladekobling enn Chademo
– Ikke godkjent for å dra dra tilhenger
Har du noe å legge til? Noe du er enig eller uenig i? Bruk gjerne kommentarfeltet under 🙂
Vi er fortsatt superfornøyd med bilen, etter snart 7000 km på telleren! Bilen er i bruk hver dag og har definitivt tatt over som vår nr 1 -bil! (den gode, gamle Skodaen har vi beholdt enn så lenge, og leier den ut via GetAround).
Leaf-en er ypperlig som vinterbil, selv om rekkevidden går betraktelig ned når kuldegradene blir mange. Jeg anslår rekkevidden i -15C til å være rundt 23-25 mil, litt avhengig av hastighet. Da er varmeapparat selvsagt slått på. Bilen klarer akkurat ikke Hamar-Oslo tur/retur om vinteren (ca 26 mil), men trenger heller ikke mer enn rundt 15 minutter på hurtiglader for å klare turen.
Hurtiglading fungerer stort sett fint, selv om ladehastighet går noe ned når det er skikkelig kaldt. Med 30-45 minutters påfyll er man uansett stort sett oppe i 80 % kapasitet igjen. Ellers har vi opplevd at det er trøbbel med en del hurtigladere, og selvsagt frustrasjon rundt ulike løsninger for lading og betaling. Her trengs virkelig standardisering og forenkling før dette blir noe for folk flest.
Av mindre negative erfaringer er noe dårlig fremkommelig i litt bratte bakker med en del løs snø. Det virker som biler nesten slutter å trekke helt (trolig på grunn av hvordan antispinn er satt opp). Jeg har ikke forsøkt å skru av antispinn i disse situasjonene enda, men skal teste ved neste anledning. Bilen står på supergode piggdekk og er ellers helt konge på alt annet føre, inkludert is. Bilen oppfører seg veldig forutsigbart på alle underlag, og er rett og slett supertrygg og god. Vi gleder oss til hver tur med denne kjerra! 🙂
Nå har vår Leaf bikket 20 000 km på telleren. Vi er blitt utrolig glade i «Leafen»! Alle i familien er enige om at dette er en bil vi skal beholde i lang tid. Dette er blitt bilen vil bruker til det aller meste i hverdagen. Unntaket er hytteturene til Røros-traktene (27 mil hver vei) eller langturene i sommerferien. Da benyttes fossil-Skodaen, «den blå damen«, som vi fortsatt har beholdt og også liker godt!
Leaf-en går som en klokke, er fortsatt morsom, kvikk og fin å kjøre. Så langt har vi ikke opplevd noe som helst av tull med bilen. Den klager ikke, verken i 25 varmegrader eller 25 minus. Nissan-appen lar deg enkelt sette på varmen i bilen fra avstand. Varmen i rattet er digg. Første service ble gjennomført på ca 15 000 km (anbefales årlig), og kostet snaut 2500 kroner. Dette er i høyeste grad et uproblematisk og økonomisk bilhold!
Er det noen ulemper da? Tja, om noe, så dette med rekkevidde. Vinterstid kan du regne med noe under 25 mil, om du snakker motorveihastighet (100-110 km/t), varmeapprat påslått, piggdekk, snøføre og takstativ. Det holder dessverre AKKURAT ikke til strekningen Hamar-Oslo tur retur, som er en tur vi ganske ofte tar. Hurtiglading i 10-15 minutter løser den biffen, men det hadde vært behagelig med en bil som klarte strekningen begge veier uten lading.
Alt i alt klarer jeg ikke helt å se hvilken elbil som gir mer for pengene enn dette nå. Vi betalte altså rett over 300 000 kr for bilen – splitter ny. Godfølelsen er fortsatt til stede, vi gleder oss til hver nye tur med bilen – liten eller stor – og ser frem til 20 000 nye kilometer i denne arbeidshesten av en hverdagsbil! 🙂
