To år er gått siden ”KI-generert” ble årets ord, og det er neppe noen stor bombe at også 2026 byr på mye mas om AI – eller KI som Språkrådet kaller det. I 2026 fortsetter AI, og da spesielt generativ AI, å finne veien inn i all mulig programvare, men det stopper ikke der: Nå tar AI for alvor veien ut i den fysiske verdenen også! Forvent at AI og generativ AI blir innebygget i stadig flere “duppeditter”, som biler, briller, høyttalere og ikke minst menneskelignende roboter.
AI-agentprogramvare som Claude og Manus skyter fart videre og utfører stadig flere handlinger uten inngripen. Kanskje får vi i 2026 se at slike AI-agenter også kan samhandle seg imellom?
Enkelte hevder at annonser snart er på vei inn i AI-løsningene og at 2026 kan være året da vi ser dette for første gang. Foreløpig har både ChatGPT og de andre «chatbotene» vært befriende frie for annonser, men slik var det jo også med søkemotorene i den spede starten. Annonser og reklame har en tendens til å krype inn i alle tjenester vi mennesker bruker med et visst omfang.
AI-generert innhold, såkalt syntetisk innhold – vil bare bre om seg videre i 2026. Og nå er det AI-genererte videoer det handler mest om. Sånn som at Gandalf rangerer parene i Middle Earth. Du kan forvente at syntetisk innhold fyller opp en vesentlig del av de sosiale feedene dine innen året er omme.
For du er fortsatt på sosiale kanaler når året er omme, men kanskje mindre aktiv på de tradisjonelle og mer på de nye og alternative, som Mastodon og BlueSky?
Med fremveksten av AI øker også motstanden tilsvarende. I 2025 har vi sett stadig steilere fronter mellom tek-optimister og ludditter (og alt i mellom). Kritikken mot AI-ens og datasenter-industriens ressursbruk både i form av strøm og kapital har økt det siste året. Mange mener at forbruket ikke er bærekraftig og at vi styrer rett mot en sprekkende AI-boble.
I 2026 vil nok gapet mellom disse leirene bare øke, i takt med polariseringen ellers i verdenssamfunnet. Det er rart å tenke på hvor raskt OpenAI omtrent gikk fra å være alles yndling til å bli den store, stygge ulven. Mediene bygger opp og river ned – og elsker å rive ned helter.
Vi trenger både datasentre og AI fremover (på samme måte som vi trenger sunn skepsis og kildekritikk), men neppe alle aktørene på AI-feltet vil klare seg. I 2026 vil nok OpenAI klare seg helt fint, tross langt tøffere konkurranse fra Google. Sistnevnte har en utrolig evne til å tilpasse seg konkurransen, enten den heter Meta eller noe annet.
Har du forresten ikke testet Googles nyeste AI-assistent Gemini eller NotebookLM enda, er det bare å hive seg på! Google har tatt enorme skritt de siste månedene og er nå i ferd med å bli min foretrukne «go-to AI».
I forlengelsen av AI-motstanden finner vi også den fullstendig avsporede “skjermdebatten”. Det er grunn til å tro at også i 2026 vil mange mene mangt om alt fra skolens bruk av digitale læremidler til ulike digitale tjenester som bør lovreguleres. Og sauser alt sammen i en salig intetsigende og meningsløs “debatt”.
Det er grunn til å minne om at skjerm ikke er skjerm heller ikke i 2026. I 2026 håper jeg vi legger følelsene til side og snakker om det som virkelig betyr noe, før det er for sent.
Og er forresten AR/AI-briller og XR-teknologi skjerm? Dette er “skjermer” som kan innta mange ulike roller, slik som å berike virkeligheten og frigi hendene våre fra smart-telefonen. I 2026 vil neppe AR/AI-briller innta massemarkedet, selv om stadig flere ser nytten og stadig nye samarbeid mellom aktører innen mote, forbrukermarked og teknologi oppstår.
XR vil overleve og finne nye bruksområder også i 2026, ikke minst innen “enterprise”-segmentet og opplæring, trening og kunnskapsoverføring. Vertikaler som forsvar og offshore ser stadig nytteverdi og mer effektive måter å trene på ved bruk av ulike typer briller.
På samme måte som AI har mange kritikere, er det også økende motstand mot “big tech”. Du vet, sånne selskaper som Meta, Microsoft, Google, Apple, Tesla, Amazon og sånn. Du har vel fått med deg årets nyord, “tekoligark”? Ikke bare skyldes det lønnsomheten til disse mega-selskapene, men også hvordan de har lagt seg på rygg for en viss president. Når prisene stadig øker og bedrifter må kutte kostnader, er også dette med på å flytte fokus over på andre løsninger – som åpen kildekode og “made in” Europa.
I 2026 vil stadig flere kaste ut Windows 11, Microsoft 365 og store, tunge og rådyre CRM-systemer. AI-agenter vil overta noe av jobben, men også alternative åpen kildekode-løsninger og mindre europeiske leverandører vil spise markedsandeler. De store tek-selskapene har rimelig godt balletak på verden, og det kommer ikke til å vare. Det kan ikke vare. Det truer demokratiet.
La oss alle ta del i dugnaden og bytte ut noe av big tech med alternativer – de finnes!
Å leve et normalt liv svir stadig mer i lommeboka – med høy rente og galopperende priser på alt fra boliger til datakomponenter. Det å fikse ting selv blir mer moderne igjen i 2026, for eksempel det å utnytte gammel “PC-hardware”. Spennende initiativer som Bazzite (opertivsystem for gamere) og andre Linux-distroer som brukervennlige Mint blåser nytt liv i eldre maskinvare og gir lengre levetid til rådyre komponenter.
EU pusher på og støtter opp om standarder rundt alt fra ladere til modularitet, som gjør reparasjon enklere og øker potensielt levetiden på produkter. Nettbutikker som Rebuilt IT og gjenbrukskonsepter som Resirkula øker i popularitet. Det handler om bærekraft, smart utnyttelse av ressursene og rett og slett om å unngå sløsing! Overforbruket kan ikke fortsette.
Enkelte vil nok gi AI skylden for et stadig tøffere arbeidsmarked, men her er bildet mer sammensatt. Uansett har ledigheten blant unge under 25 har aldri vært høyere siden Arbeidskraftundersøkelsen startet i 1972.
Langt færre IT-jobber ble publisert i 2025 enn året før. Samtidig har aldri før flere vært involvert i en oppstartsbedrift. De siste årene har det vært flere unge gründere enn noen gang, og selv om antallet gikk litt ned i 2024 mot året før.
I 2026 vil mange starte noe eget, både unge så vel som de mer rutinerte av oss. Grunnen er både økt ledighet – bedriftene er mer restriktive med å ansette, men også at mange ønsker seg vekk fra “hamsterhjulet” og vil disponere tiden sin mer selv.
Med verktøy som Folio og Fiken er det blitt lettere enn noen gang å starte noe eget, noe jeg selv har erfart. Her vil vi nok se en eksplosjon av verktøy og muligheter fremover, etter hvert som AI-agentene inntar markedet for fullt og de første «AI-native» bedriftene rulles ut.
Verktøy til tross – det er ikke bare-bare å starte noe eget, uansett om du leier ut kompetansen din i form av å være rådgiver og konsulent – slik som meg – eller om du er involvert i et annet type foretak. Det handler om å skaffe seg kunder – om å selge!
Uansett hvilken type bedrift du ser for deg å starte, finnes det heldigvis for oss som bor i Norge finnes det mange gode hjelpere. Både kommunale førstelinjeapparater, slik som Hamarregionen, inkubatorer, Innovasjon Norge og Forskningsrådet er klare til å bistå.
I den senere tid har vi også sett ulike typer «startup-fabrikker» («venture studios») dukke opp, som systematisk bygger bedrifter, ved å involvere seg direkte som både gründer, operatør og investor. Dette er en retning jeg har stor tro på og som jeg forventer vil skyte ytterligere fart i 2026. Vi trenger å skape flere jobber fremover!
Stay tuned, også hva angår slike «startup-fabrikker» i Innlandet. Jeg spår at nye bedrifter av denne typen ser dagens lys her i 2026 😉
Sånn, det var (minst) 7 spådommer – i kjent tabloid, stil. Hva tenker du selv om det kommende året?
Godt nytt tek-år! 🎉🎆
(Toppfoto: AI-generert med Nano Banana Pro / Google Gemini)
