Vel, rogn er i det minste trolig verdens mest undervurderte hagetre. Jeg digger dette treet, og her får du grunnen!

Rogn vokser over stort sett hele Norge, både i lavlandet og til fjells, faktisk helt opp til 1500 moh. Den finnes i utallige underarter og former på verdensbasis, mens vi her til lands stort sett har med å gjøre såkalt «skogrogn» (Sorbus aucuparia aucuparia).

Hva er det så jeg liker med denne skapningen? Jo, først og fremst at den skifter fullstendig karakter gjennom året. Du kan si mye om Tjua, men bortsett fra at den dekker godt for innsyn, er det en drepende kjedelig skapning.

Joda, jeg innrømmer å ha en og annen Tuja i hagen. Jeg ser på ingen måte ned på dem som fyller opp hagen med Tuja. Men tar meg ALDRI i å sitte å stirre på en Tjua. Eller tenke at, «oi, sjekk den Smaragd-Tujaen der, den var skikkelig tett og fin»!

En rogn derimot! Om vinteren har den store og mørke knopper, som bare venter på å springe ut. Om våren spretter de grønne bladene ut, før den i juni blomster ivrig, og setter hvite, fine blomster. I september modner bærene og rogna bugner av de oransje klasene.

Trolig får treet besøk av horder av fugler senhøstes, som fråtser i rognebær som har blitt utsatt for den første frosten. Bærene smaker visstnok aller best når de har blitt utsatt for frost.

Rognebær kan dessuten brukes mot en rekke lidelser, blant annet gikt, revmatisme, leddbetennelser, sår hals, og en drøss andre helseplager og sykdommer.

Alt dette i et passe stort tre inntil 8-10 meter i høyden. Den blir sjelden så høy eller tett naboskapet utfordres, og den vokser sånn passe fort.

Men tror du meg når jeg sier at rogn tilhører rosefamilien? Det er fakta! Og – visste du at Norges første juletre antagelig var nettopp et rognetre?

Hva venter du på? Skaff deg et på nærmeste hagesenter (eller finn et passelig eksemplar av arten i den frie naturen)  – enten du har planer om å bruke det til jul eller ikke 🙂

Kilder: Rolv.no, bjorstad.wordpress.com, Store Norske Leksikon, Vl.no, Skogoglandskap.no,