Nisjebutikkene dør ut

Artikkel i dagens Hamar Arbeiderblad

Og da snakker jeg først og fremst om fysiske butikker, som gjerne er lokalisert i by-sentrene rundt omkring. Senest i dag skriver Hamar Arbeiderblad om at Hamars eldste butikk, Hamar Farvehandel, stenger dørene etter 161 års drift – etter stadig dårligere omsetning.

Butikken har aner helt tilbake til 1849, og har alltid vært plassert sentralt i Strandgata i Hamar. Men det spørs jo hvordan man definerer sentralt.  Kunder i 2010 vil jo helst parkere inne i butikken og selvsagt parkere helt gratis.

Sånn sett sliter nisjebutikkene i sentrum hardt i konkurransen med de store kjøpesentrene og kjedene, som «alltid» er åpne og alltid har massevis av ledige og gratis parkeringsplasser.

Så blir det ikke bedre heller når det å parkere i sentrum stadig blir dyrere, selskaper som Europark står klare til å kaste seg over deg  – og fartsgrensen blir så lav at det snart er raskere å gå (Hamar har innført 30-sone i deler av sentrum).

At de små nisjebutikkene ikke kan konkurrere med de store på pris er noe alle forstår, og det er ofte også greit for folk, så lenge man får igjen i form av bedre kunnskap og kundeservice. Og det får man som regel!

Jeg har aldri opplevd i nærheten av samme service og kunnskapsnivå hos Byggmax, Jernia eller Maxbo som på Hamar Farvehandel – for å si det sånn. I butikker som dette finner vi dedikerte fagfolk som gjerne jobber med det som er hobbyen sin. Som lever og ånder for et fagområde og ofte har lang erfaring (ja da, det finnes helt sikkert unntak).

Men likevel er jeg en av synderne. Jeg foretrekker kjedene, jeg foretrekker kjøpesentrene, jeg foretrekker nettbutikkene. Det er raskere, mer praktisk, det bare blir sånn. Sånn sett har jeg min del av skylden for at butikker som Hamar Farvehandel går dukken.

Hvordan kan denne utviklingen stoppes? For alle vil jo gjerne ha nisjebutikkene, med sin gode service og sitt litt spesielle utvalg, bare at ingen bruker dem… Alle ønsker seg et levende sentrum, med små og koselige butikker, et yrende folkeliv og variert tilbud.

Men alle vil gjerne ha kjøpesentrenes praktiskhet også. Alt til sin tid. Kan vi få begge deler eller må vi velge? Kan utviklingen stoppes eller er den helt naturlig og tvingende nødvendig?

Finnes suksesshistorier om byer som har klart å bevare et levende sentrum og lagt til rette for at nisjebutikker skal kunne klare seg? Om nisjebutikker som har klart seg i konkurransen mot de store? Hva har de i så fall gjort?

Jeg føler med de ansatte i Hamar Farvehandel og alle andre som har vært med på å bygge opp butikken opp gjennom årene. Kanskje er det ikke for sent å redde denne tradisjonsrike butikken med all sin gode fagkunnskap. Dens gode navn og rykte og ikke minst sjel forsvinner iallfall ikke over natta.

Kebab-sjapper har vi uansett nok av i sentrum.

Share

Håvard Røste

Hei, stas at du er innom! Jeg har 20 års erfaring fra ulike roller i skjæringspunktet mellom teknologi, medier og kommunikasjon. Utdannet innen systemutvikling og har alltid hatt enorm interesse for tech og medier, men har etter hvert også fått litt sansen for folk. Har hatt roller som journalist, ansvarlig redaktør, produktsjef, kommunikasjonsrådgiver, PR-sjef, daglig leder, prosjektleder og klyngeleder. I tillegg har jeg erfaring som gründer fra flere bedriftsetableringer. Er for tiden ansatt i den offensive mediebedriften Hamar Media hvor jeg har ansvar for området "Teknologi og Data". Når jeg ikke jobber med medier og tech er det trolig joggeskoene som slites ut, spader som settes i jorden eller malekoster som svinges. Ellers blir fluestanga ALT for lite brukt! :-)