Fra grå og forurenset tungindustriby til høyteknologisk, kulturdrevet metropol. Er Linz Europas mest vellykkede eksempel på industriell omstilling?
Ikke rent få byer og regioner i Europa jobber med utvikling av industri og arbeidsliv, som følge av digitalisering og automatisering. Eller bør gjøre det.
Konkurransen fra andre deler av verden er enorm. Nasjoner og aktører som ikke har samme forhold til reguleringer og personvern som oss i Europa. Eller har tilgang på store mengder kapital. Eventuelt begge deler. Se bare på den tyske og britiske bilindustrien.
Det er sterke krefter i sving når vi snakker om robotisering, AI og kanskje til og med AGI. Flere tar til orde for at utviklingen må bremses (men nok om det nå). Sleng også bærekraft og demografisk utvikling inn i miksen, så har vi temmelig mye å bryne oss på fremover.
Hva med kunst da? Kan kunst bli en kraft som bidrar til denne omstillingen som næringsliv, samfunn og nasjoner nå står oppe i? Kan kunst og kultur sammen med teknologi binde sammen bransjer og sektorer, bidra med kreativitet, fremtidstro og verdiskapning?
Det mener Linz, en by på størrelse med Trondheim, sentralt plassert i Oberösterreich-regionen, en drøy times togtur vestover fra Wien.
Ved Donaus bredder: ARS Electronica Center er selve livsnerven i Linz’ digitale og kreative satsning (foto: ARS Electronica / Vanessa Graf)
Byens rundt 200 000 innbyggere, næringsliv og offentlige aktører går overraskende godt i takt. Optimismen er stor. Det skapes innovasjon og nye arbeidsplasser. Linz’ store satsing på digital kultur og medier har etter sigende vært enormt vellykket.
Satsingen daterer seg tilbake til 1979, da byen per definisjon var en gammel og sliten stålby i krise. Forutseende hoder snakket da om en kommende digital revolusjon, og at dette var noe byen burde utforske. Da ble Ars Electronica født, som et eksperiment for å gjøre noe med situasjonen.
Ideen var å samle ledende folk knyttet til den gryende digitale revolusjonen i og rundt Linz, å omgjøre byen til en arena for en festival dedikert til teknologi, kunst og samfunn. I første omgang i form av en årlig festival.
På 90-tallet ble satsingen mer strategisk, og Ars-festivalen ble gradvis utvidet til et helt økosystem. I 1993 ble Ars Electronica Center etablert – et eksempel på tidlig offentlig satsing på digitalisering. Byen var i god gang med å bygge sin nye identitet rundt teknologisk endring.
Crystn Hunt Akron var blant artistene som åpnet ARS Electronica 2026 i majestetiske Mariendom (foto: ARS Electronica / vog.photo)
Utover på 2000-tallet ble stadig flere miljøer koblet opp mot Ars Electronica-økosystemet og utvidet med egen fremtidslab (“Futurelab”). Byens aktører begynte for alvor å fortelle den samme historien. Det hele kulminerte med at Linz ble europeisk kulturhovedstad i 2009.
I 2014 ble dessuten byen tildelt statusen UNESCO Creative City of Media Arts, akkurat slik som Hamar senere ble det i 2021. Det betyr begge disse byene er offisielt anerkjente for sine ledende roller i å koble sammen kunst, teknologi og samfunn, for igjen å drive frem bærekraftige bysamfunn.
I dag er Ars et økosystem for innovasjon og kreativitet, et eget frittstående selskap eid av Linz kommune. Den årlige festivalen er nå Europas største i sitt slag og holdes i midten av september hvert år.
I 2026 var temaet “Negotiating Humanity” og rekordmange 125 000 besøkende tok turen, inkludert over 1200 kunstnere, forskere, utviklere og aktivister fra 77 land. Et imponerende antall utstillinger, interaktive opplevelser, spredt rundt på tre hovedområder og til sammen nesten 50 lokasjoner. Heldigvis er byen i seg selv kompakt og veldig “gå-bar”.
Joseph Gets Dressed: Mannen bak Youtube-kanalen «Joseph’s Machines», Joseph Herscher, tok publikum med på baksiden av kameraene (Foto: Håvard Røste)
Linz stoppet ikke med økosystemet rundt Ars Electronica. I 2009 tok kommunen grep og kjøpte en gammel tobakksfabrikk, som nå er utviklet til en “hub for kreativitet” kalt Tabakfabrik. En imponerende samling av 250 bedrifter og andre aktører og nærmest en by i byen, med treningssenter, bank, hotell, butikker, spisesteder, mikrobryggeri og snart også barnehage!
I Tabakfabrik er det kø for å bli en del av miljøet, som i stor grad drives av de håndplukkede bedriftene selv, gjennom ulike delingsarenaer.
Grand Garage er en del av dette Tabak-komplekset. Et utrolig godt utstyrt makerspace med alt mulig tenkelig utstyr. Sponset av næringslivet i regionen, og brukt av både skoleklasser og bedrifter.
Velkommen til fabrikken! Tabakfabrik Linz er et historisk industrikompleks og i dag et internasjonalt anerkjent senter for kreativitet, kunst, teknologi og oppstartsselskaper (Foto: Håvard Røste)
Her finner også en årlig AI Hackathon sted, hvor ungdommer og unge voksne fra 14-34 år konkurrerer over to døgn. Årets tema var bruk av offentlige, åpne data fra Linz kommune, for å skape opplevelser som fremmer turisme. En utrolig bredde av innsendte bidrag endte med at prosjektet «Linz Sings» stakk av med seieren, en kreativ måte å bruk lyd på, i markedsføring av byen.
Linz har i lengre tid også samarbeidet med Japan, og har etter sigende et spesielt godt forhold til Toyota. Ingeniører fra Toyota har oppholdt seg i Linz i en periode og i samarbeid med Ars Electronica-teamet jobbet med spørsmål som design og menneskelighet i en AI-drevet tid.
Dette har blant annet ført til den enormt imponerende utstillingen “Hello Worlds!”, som kort fortalt er en plattform for å utforske menneskelighet i AI-tidsalderen. Vi snakker interaktive speil, ansiktskjenkjenning, generativ lyd og bilde, roboter, mekaniske installasjoner og mye mer.
Hallo fremtidsverdener! Fra den imponerende interaktive AI-utstillingen «Hello Worlds!», et samarbeid med Toyota Motors (foto: ARS Electronica / vog.photo)
Det hele er enormt imponerende og tankevekkende, og en helt utrolig måte å kombinere teknologi, kunst og fremtidsvisjoner på.
Det er bare å gratulere Linz med gjennomføringen av årets festival. For min del har jeg aldri opplevd noe lignende. Ikke bare det enorme utvalget av spennende teknologi-fokusert kunst og fremtidsvisjoner, men også alle menneskemøtene.
Optimistiske, delevillige og åpne folk med fremtidstro. Unge, gamle, internasjonale, næringsfolk, kunstnere, teknologer og vanlige folk. En herlig miks. Selve “viben” på hele festivalen må rett og slett bare oppleves!
Samtidig er det lett å la seg blende av en vellykket festival med kule utstillinger og ditto folk.
Mangfold og fremtidstro: Vanlige folk, litt mer uvanlige folk og roboter i Linz. Er dette oppskriften for å skape gode lokalesamfunn og sågar en bedre verden? (Foto: ARS Electronica / vog.photo)
For hvordan står det egentlig til i Linz? Blir det noen effekt å snakke om? Blir det noen nye arbeidsplasser? Innovasjoner som næringsliv og samfunn drar nytte av?
For det første har Linz høy sysselsetting – og omtrent like mange arbeidsplasser som innbyggere (210 000). Sysselsettingsgraden i regionen lå på 77,7% i 2023, som er høyere enn landssnittet (74 %).
Voestalpine er et av Europas få lønnsomme stålkonsern og fortsatt kjernen i næringslivet i Linz (vareproduserende industri utgjør ca 32 % av økonomien). Kreativnæringen (reklame, IKT, forlag, arkitektur, ikke bare mediekunst) utgjør rundt 20 % av bedriftene og 15 % av sysselsettingen i regionen. Bidraget som kunst og kultur igjen står for som en andel av dette er vanskelig å måle, ifølge en analyse fra Johannes Kepler Universität.
Byen har dog høy arbeidsledighet sammenlignet med resten av landet (10,3% pr februar 2026, mot 6,3% for resten av landet). Oppgangen i ledighet er på hele 21% på ett år. Tallene peker mot en nedgang i industrien, mens kreativ-næringene foreløpig ikke klarer å kompensere helt. Så er det også ganske spesielle tider vi lever i nå.
Merkevare som motor for fremtiden: Linz skal overraske og inspirere med nysgjerrighet og innovasjonsånd, ifølge strategien mot 2030 (Foto: Linz Tourismus)
Det finnes kanskje ikke helt klare bevis for at sastingen i Linz har vært en økonomisk transformasjon. Den underliggende økonomien i regionen er fortsatt industri. Likevel er det helt ubestridt faktum at satsingen vært en helt glimrende PR- og posisjoneringssuksess.
Det vanskelig å spå hvordan Linz hadde sett ut uten denne digitale satsingen. Trolig hadde tilstande vært langt verre. Satsing på kultur og teknologi er uansett et supplement til å bygge industri, og ikke en ren erstatning.
I dette bildet er det mange faktorer som er krevende å måle, og faktum er at innbyggerne i Linz føler en stolthet av byen sin, de har fremtidstro og stor skaperkraft. En kraft som tiltrekker kloke hoder fra andre deler av verden. Som inspirerer, utfordrer, lager kunst, genererer ideer og skaper nye typer bedrifter. Det er verdt enormt mye i den tiden vi nå er inne i.
Som de sier i Linz: No risk, no fun.
Ta sjansen du også da vel – besøk Linz!
En kort oppsummering av Ars Electronica 2026 (se flere videoer på festivalens Youtube-kanal):
Undertegnende deltok på turen til Linz sammen med Mjøsvasen, en frivillig organisasjon som jobber med ulike prosjekter som gjør Innlandet og Mjøsregionen til et bedre sted å bo. Jeg er involvert i organisasjonens arbeid på flere nivåer, inkludert podkasten Mjøskoden og AI-klubb1. Turen var mulig takket være finansiering fra Sparebankstiftelsen Hedmark , Innlandet fylkeskommune og Hamarregionen IPR (i praksis kommunene Hamar, Stange, Løten og Ringsaker). En stor takk til Mjøsvasens partnere og ikke minst til reisefølget og primus motor Lage Thune Myrberget! 🙏🏼
Kilder (i tillegg til de som er lenket opp direkte i teksten):
(Toppbildet er lånt fra ARS Electronica)
AI, Annet, Arbeidsliv, automatisering, bigtech, Designtenking, digital, endringer, kultur, Nye medier, Teknologi, VR