Da har hekken av Junisøtmispel jeg anskaffet i 2016 fått spire og gro i 9 år. Slik ser den ut nå!
Jeg har tidligere skravlet litt om mitt valg av hekk – som altså endte på en hardfør Canada-ættet plante ved navn Junisøtmispel, tilbake i 2016.
Slik så hekken ut etter 3 år og slik etter etter 4 år i bakken. Nå har den grodd, blitt klippet og stusset i ytterligere 5 år.
Jeg er fortsatt fornøyd med valget av hekkplante. Den har grodd seg til fint – og skjermer godt for innsyn. Det jeg liker spesielt godt med hekken er at den skifter karakter gjennom året.
En liten ulempe er at hekken ikke hindrer så godt for innsyn om vinteren (siden den mister bladene sine), men på den annen side trengs heller ikke så mye skjerming vinterstid.
Uansett har jeg også plantet en ekstra rekke med planter bak hekken, som også er med på å skjule for innsyn.
Hekken er svært nøysom, den klarer seg uten noe som helst kjærlighet, foruten litt stussing med elektrisk hekksaks et tre-fire ganger i løpet av sesongen. Jeg holder den litt nede i høyde, for å unngå at den blir «pistrete» nederst.
Uansett må nok litt foryngelsesbeskjæring til om ikke så alt for lenge – det vil si at noen stammer kuttes av helt nederst ved roten, slik at nye skudd kommer opp og gjør hekken fyldig nederst.
Trykk for større bilder!
Hadde jeg valgt Junisøtmispel som hekk igjen? Svaret er ja, men jeg hadde nok også sterkt vurdert Agnbøk, som jeg synes er lekker (og skjermer bedre for innsyn hele året).
Har du spørsmål, kommentarer eller andre gode hekk-tips? Bruk kommentarfeltet under da vel! 🙂
Les også
