Joda, hekken vokser!

Ting Tar Tid! Ikke bare å skrive blogginnlegg om hekker og andre buskevekster, men det tar også tid for en hekk å vokse seg høy og tett. Hvis det er det du vil da, og det er det ofte når det gjelder hekk.

Trykk i vei for store bilder

For Intet Mindre enn tre år siden havnet noen søte små spirer i jorda hos meg. Junisøtmispel – tolv meter i bredden. Jeg har lenge lovet en oppdatering på «spiringa» – og her er’n!

For det første: Jeg har vært temmelig ivrig med hekksaksa på disse stakkarene. Stusset etterveksten både sent og tidlig – og trolig mer enn sunt er. Resultatet nå, etter tre sommre i jorda, er at hekken har «reist seg» til rundt 80 cm høyde.

Jeg har ikke vært spesielt flink til å vanne eller gjødsle, men bortsett fra klipping stort sett latt hekken leve sitt egen liv. Noen dråper vann har den fått i ekstreme tørkeperioder (mange av dem gitt!), og noen never Blåkorn har den fått på en og annen en god regnværsdag (hvilket det er langt flere av!).

Foreløpig er jeg ikke mektig imponert over hekk-skapningen, men jeg tror den vil komme seg. Hekken ser litt pjusk og halv-grå ut, selv om de fineste hvite blomstene nå akkurat har gitt seg.

Jeg planlegger å klippe den litt mindre aggressivt i år, og iallfall roe vår-stussen litt denne gangen. Uansett går jeg for tetthet fremfor høyde, og kunne sikkert hatt den oppe i MINST 1,20 cm nå, om jeg ikke var så glad i hekksaksa.

Ideelt sett skulle jeg nok plantet hekken litt tettere. Jeg satte en plante pr ca 50 cm, men burde nok gått ned på 30 cm. Mulig det går seg til, men jeg synes det er vel luftig mellom plantene nå. Gjort er gjort.

Alt i alt angrer jeg ikke valget av hekk, men er heller ikke stormforelsket. Krabaten er iallfall hardfør nok til klimaet her i Innlandet, H7/H8 som den er. Jeg gir den et par år til, så får vi se om jeg ikke får blogget av meg en ny rapport når den tid kommer 😀