Fra Octavia til Octavia

Så har jeg gjort det. Vært vill og gal! Byttet ut 2010-modellen av den trofaste Octaviaen med nesten 120 000 på telleren, med en 4 år nyere variant.

Skjønt, det kan vel ikke helt kalles å være vill og gal (vi snakker tross alt BRUKT Skoda Octavia stasjonsvogn her), men jeg er likevel ganske giret over å ha en «ny» bil i hus!

For den er bokstavelig talt i hus, der den akkurat nå koser seg i garasjen. Ikke rent få timer har gått med på å lese tester, brukererfaringer, saumfare diskusjonsfora og ikke minst prøvekjøre ymse biler det siste året. På sett og vis er det godt å få litt fred også. Men først – litt om bakgrunnen for bilbyttet.

Hovedkriteriene mine har vært at bilen min må være:

• Rimelig ny og driftssikker (garanti må være på plass – jeg orker ikke biler som brått sier takk for seg eller som plutselig bare MÅ ha ny clutch til den nette sum av 17 500 kroner pluss arbeid)
• Romslig (jeg har kone, to barn og behov for ymse hyttefarting med diverse oppakning)
• Fornuftig priset og rimelig i drift (noe særlig over 300′ er ikke aktuelt å betale for en «bruksbil» – ei heller biler som koster 15 000 for en standardservice – eksl. spylervæske)
• Passe engasjerende og lettkjørt (jeg klarer ikke myke, duvende kjærrer, men heller ikke blodsenka asfaltracere – jeg beveger meg tross alt på grusveger innmellom)
• No-nonsense (jeg orker ikke alt for mye plastikk og rødblinkende knapper og lys)

Alt dette mener jeg jeg får i en Skoda Octavia. Valget endte altså på en pent brukt 2014-modell, som så vidt har bikket 10 000 km. Som min forrige modell har den en 1.4 TSI bensinturbo, men denne gangen er effekten økt fra 200 nm/122 HK til 250 nm/140 HK. Og det merkes! 0-100 skal visstnok gå unna på under 9 sekunder. Det er forresten ikke bare meg som synes bilen er sprek.

Specsene
Modellen jeg har endt opp med er en Elegance, det vil si den har det høyeste utstyrsnivået. Fargen er hakket sprekere enn biler flest, nemlig Race Blue metallic. Jeg har forresten allerede fått flere kommentarer på at fargen er FRESH! 😀 Av utstyr kan nevnes:

• Bi-Xenon med LED kjørelys (lysassistent – automatisk blending av fjernlys bl.a.)
• Trykkskjerm m/navigasjon, DAB-radio, oppgradert Canton-lydanlegg m/sub  (låter FETT!)
• Cruise, dobbelsidig klima og el-innfellbare speil med varme
• Seter i Alcantara (DIGG! Liker dem bedre enn rent skinn)
• 220V strømuttak til baksetet (flott for nettbrett-kidsa)
• Hengerfeste (avtagbart)
• En drøss av smarte oppbevaringsløsninger (hey, Skoda er jo ikke «simply clever» for ingenting heller!)
• Mørktonede bakruter, nettingskillevegg og seff plastmatter på gulv og i bagasjerom
• Som seg hør og bør: 17″ 225/45 sommer og 16″ 205/16 vinter
• Det hele montert på et noe hevet «Bad Road» understell for et par centimeter ekstra bakkeklaring

Jeg mangler altså über-snacks som front assist med city safe nødbrems, STOR og FEIT skjerm, adaptive cruise, keyless, DSG-kasse og trekk på alle fire. De to siste klarer jeg meg fint uten.

Forbruksmessig noterte jeg 0,59 på en 25-mils kjøretur med fullastet bil (4 personer, takboks, full bagasje) i påska. Da var snittfarten definitivt nærmere 100 enn 80, for å si det sånn. På blandet kjøring, mest småturer i nærområdet, ligger nok «nåla» nærmere 0,67-0,68 eller så. Men da kjører jeg ikke spesielt økonomisk.

Sammenlignet med forrige modell er den nye langt «tightere» og mer behagelig å kjøre – den virker bedre sammenskrudd, og er ikke minst merkbart mer romslig innvendig. Til tross for at bilen har et rimelig kompakt ytre (4,66 m lang) virker plassen svært godt utnyttet. Både foran, bak og i bagasjen er plassen bedre enn i forrige generasjon. Slik at dette er en solid oppgradert å alle mulige måter.

Octavia er kanskje litt kjedelig, men for meg er den akkurat passe spennende – med denne kombinasjonen av motor, farge og utstyr. Men fornuftig er den definitivt. Det er null problem å finne biler som koster det dobbelte og tredobbelte av denne. Godt mulig de er verdt det – men jeg har kjørt langt dyrere biler enn denne, som ikke har gitt en like god følelse totalt sett.

Og etter drøye to uker som eier av bilen har jeg definitivt godfølelsen intakt. Hmm, hvor skal bilferien legges denne sommeren tro? Lofoten? 😀

Galleri