Lite er så moro som å fiske – spesielt når man får fisk, og helst fisk av en viss kaliber. Ørret rundt halvkiloen er ikke akkurat dagligdags, men det har da blitt noen slike opp gjennom åra.
Mer sjeldne er imidlertid ruggene på over kiloen. Dette fremstår for meg som en slags magisk grense – en grense jeg ikke hadde brutt (her til lands vel å merke, på New Zealand tok jeg en på 1,8 kg) inntil nylig.
Men etter turen til Flensmarka, vest for Femunden, ble 1-kilosgrensen brutt. En ørret på 1,150 kg tok på en 12-grams Spesial-sluk en sen augustkveld.
Fighten varte rundt 10 minutter, og da var både fisk og fisker ganske slitne (sistnevnte mer psykisk enn fysisk riktignok). Da jeg lempet fisken i sikkerhet på land lød det temmelige kraftige ur-ropet «JAAAA» ut over skog og vann.
Jeg skalv som et aspeløv lenge etter at fisken var trygt plassert i plastposen. Jeg får nesten den store fiskeskjelven bare av å tenke på fisken her jeg nå sitter. For en opplevelse, for en fisk!
1,5 kg blir neste «magiske» grense for meg. Jeg kommer tilbake til disse traktene – det er helt sikkert!