Dypere myr finnes ikke

Og ikke bare er myra dyp – den er mørk, kald og lukter råte og fordervelse. Myra heter Briskeby og jeg var midt oppi den i dag.

0-1 på hjemmebane i 2. divisjon er trolig det verste jeg har vært med på i fotballsammenheng. Makan til tafatthet, høye skuldre og nervøsitet i tjukke lag.

I dagens kamp mot Tromsø 2 ble det helt tydelig at Kamma mangler ledertyper. Mens Vegard Bjerke var på banen hadde vi bra kontroll, men i hans fravær falt det helt sammen. Midbanen maktet ikke å ta tak. Det var ingen prating, ingen som «gutset» og dro med seg de andre. Det var alt for mange sleivete avleveringer og alt for mye jobbing en og en.

På topp var det svært tafatt og lite vilje. Og de sjansene vi fikk, for vi fikk faktisk en håndfull, ble sølt bort på verste lilleputt-vis.

Nedturene vil liksom ingen ende ta for Kamma.

Men jeg vender nok tilbake til myra likevel. Den har nemlig tørket opp før.

Trua er medfødt. Lenge leve trua!