30 000 km i Skoda Octavia 1.4 TSI

Jeg har nå vært eier av en Skoda Octavia 1.4 TSI siden høsten 2009. Og i dag ble den første servicen unnagjort (30 000 km).

Servicen kostet meg rett i overkant av 4000 kroner på merkeverksted (Hamjern Bil Hamar) – inkludert bytte av pollenfilter – som visstnok var anbefalt etter ca to år.

Det var ikke overraskende null feil ved bilen – og noe annet er heller egentlig ikke å vente  – vi snakker jo om en temmelig ny bil her. Så kan jeg også se tilbake på halvannet år med et fullstendig problemfritt og ukomplisert bilhold. Kjærra har tuslet og gått uten noe trøbbel – vært på langtur til den franske riviera – alt har så langt (bank i bordet) vært i den skjønneste orden.

God vinterbil
På vinterføre er Octaviaen veldig trygg og god synes jeg. Styrefølelsen og responsen fra bilen liker jeg veldig godt. Bilen føles tillitvekkende, og selv ved hard provosering i svinger etc. gjør antisladd-systemet en knakende bra jobb. Trekk på fire hjul har jeg aldri savnet, men så befinner jeg meg da også stort sett på kurante veier.

Fornuftig er vel først og fremst betegnelsen på kjærra. Den har god plass og gir mye for pengene (dog er verditapet på en ny bil alltid heftig…). Men samtidig er bilen litt morsom også. Den lille TSI-motoren gjør bilen kvikk, spesielt i lavere hastigheter og med moderat last i bilen. 0-100 sprintes jo greit på rett over 10 sekunder. Bilen er ganske stram og kontant – og det er lite dilldall og mikkmakk. Kjærra virker i det hele tatt veldig godt sammenskrudd.

Høyt forbruk
Når det gjelder forbruket er jeg fortsatt litt skuffet. På blandet kjøring snakker vi fort 0,75 på mila nå på vinteren. Min gamle V50 2.0D gikk til sammenligning på under 0,5. De helt store summene blir det jo ikke av det – men likevel – en dieselmotor er klart snillere på forbruk.

Men jeg liker bensinmotoren godt likevel. Den er fleksibel på turtall, den går ekstremt stille og vibrasjonsfritt og den gjør at bilen blir fort varm nå på vinteren. Dessuten er det greit å vite at miljømessig er bensinmotoren en vinner. Den slipper nemlig ut langt mindre nitrogenoksyd (NOx) enn dieselmotorer. Det bidrar til bedre luftkvalitet lokalt. Når skal forresten myndighetene se litt lenger enn bare CO2?

Trang bak
Bilen er forresten litt trang i baksetet. Det går så vidt med barnesetet til 2-åringen, men han sparker jo borti pasasjerstolen foran nå som setet har blitt forovervendt. Sånn sett skulle jeg gjerne hatt fingra i en Superb. Men plassen tar Octaviaen igjen i bagasjen da. Der er det både dypt og høyt og svelger unna veldig mye.

Alt i alt er jeg fortsatt veldig happy med bilen. Den er lettkjørt, kvikk, kompakt, romslig og 100 % til å stole på i alle situasjoner. Og selv om det frister veldig med storebror Superb holder jeg nok ut et par år til. Kanskje lenge nok til neste utgave av Superb’en? 🙂