Valg av bil – følelser eller fornuft?

Skoda Octavia er et alternativ
Skoda Octavia er et alternativ

Det å handle bil er ikke bare enkelt. Særlig ikke for en som er langt over middels interessert i emnet. Det at bilen ikke bare dreier seg om følelser og det å tilfredsstille en autofil trang, men vel så mye skal være et praktisk verktøy i familiehverdagen, gjør ikke valget enklere.

For bilen skal ikke bare gjøre 0 til hundre på under 10 sekunder, den skal ikke bare sitte som limt til underlaget i enhver hårnålssving. Den skal ikke bare formidle hver minste detalj av underlaget – og reagere lynraskt og korrekt på dine rattslige bevegelser.

Den skal også ha plass til feriebagasjen. Det være seg to kofferter, tre store sekker, et par bager, og en barnevogn eller pulk. Ja, også to barn i hver sin solide barnestol og kone (med tilbehør) da.

Det er uaktuelt å bruke uhorvelig mye penger på bil. Det viktigste er å ha en driftssikker og trygg bil, men den skal nå helst ha flest mulig av de autofile egenskapene på plass. Det å bruke særlig mer enn 300 laken er iallfall utelukket.

Fra før av kjører jeg en Volvo V50 2.0D. En herlig bil på mange måter, men hovedankepunktet er et noe trangt bagasjerom. Jeg har faktisk enda til gode å kjøre en bil som gir meg en vesentlig bedre kjøreopplevelse enn V50-en. Nå har jeg ikke sammenlignet med veldig dyre biler, men jeg har kjørt alt fra nyere og eldre Volvo V70-er, den forrige Honda Accord-en, Ford S-Max, Ford Focus og Mazda 5 til Skoda Octavia.

Nye V70 blir for dyr, og den forrige modellen er litt kjip designmessig i forhold til V50-en, og dessuten vel dvask i oppsettet. S-Max er bra, kjører veldig godt, men har så mye plastikk innvendig at jeg nesten ikke tør å ta i den. Det samme gjelder egentlig Mazda 5. Den forrige Accorden er fin og kjører knallbra med 2,2-literen, men er utdatert innvendig og dessuten noe dyr i forhold til hva man får. Den nye Accorden er rålekker, men for dyr og dessuten for trang.

Den nye Octaviaen er derimot meget interessant. Man får en helt ny modell innenfor det pristaket jeg har satt meg. Jeg har prøvekjørt 4×4-modellen med 1,9d – slett ingen dum kjærre. Fin innvendig, kjører bra og har god bagasjeplass. Den gamle pumpedysemotoren er imidlertid moden for utskiftning – den knatrer og bråker, så den er uaktuell av den grunn.

Derimot sikler jeg litt på å spekke opp en utgave med den turbomatede 1,4-literen på 122 HK. Den skal by på lavt forbruk og gode ytelser. Den skal iallfall prøvekjøres – så får vi se. Det er uansett veldig fristende å eie en ny bil – med garantier og alt på stell.

Ellers tar jeg gjerne imot tips på driftssikre og drivstoffgjerrige stasjonsvogner med god plass til maks 300′. Dersom den er i stand til å pirre en autofil sjel er jeg veldig happy. Men kjenner jeg meg selv rett blir det nok først og fremst fornuften som styrer bilvalget denne gangen – også.

Share

Håvard Røste

Hei, Håvard Røste til tjeneste! Jeg har nærmere 20 års erfaring fra ulike roller i skjæringspunktet mellom teknologi og kommunikasjon. Utdannet innen systemutvikling og har alltid hatt enorm interesse for data og digitale medier, men har også etter hvert fått sansen for folk og hva ledelse kan gjøre med mennesker. Har hatt roller som journalist, ansvarlig redaktør, produktsjef, kommunikasjonsrådgiver, PR-sjef og daglig leder. I tillegg har jeg erfaring som gründer fra flere bedriftsetableringer. Når jeg ikke jobber med næringsutvikling, medier og teknologi, er det trolig joggeskoene som slites ut, spader som settes i jorden eller hammeren som svinges. Ellers blir fluestanga alt for lite brukt!

Bil