Det er mange bedrifter som diskuteres og evalueres rundt omkring på nettet - på diskusjonsforum, prisguide-tjenester, blogger og ulike sosiale medier som Facebook og Twitter. Bedriftenes kundeservice diskuteres, så vel som kvalitet på varer og tjenester som tilbys. Continue reading →
Slik bruker jeg sosiale medier
Bilde: SXC.hu
Advarsel: Du som har masse erfaring med sosiale medier får neppe særlig utbytte av å lese denne artikkelen, men mindre du bare vil se hvordan jeg personlig bruker disse verktøyene.
Ok, bra. Du er sånn passe halvblank innen sosiale medier – har kommet deg på Facebook, og har hørt snakk om Twitter og Linkedin. Du har sett nytten av Facebook, hvor du kommuniserer med venner og kjente – fint.
Men hvordan skal du bruke alle disse tjenestene? Hva er poenget med Twitter når du er på Facebook? Noen av disse spørsmålene blir forhåpentligvis litt klarere etter at du har lest hva jeg bruker de ulike sosiale mediene til.
Noen fasit har jeg definitivt ikke, og det tror jeg heller ikke finnes. Det er drøssevis av ulike fremgangsmåter og tilnærminger til disse mediene. Det som fungerer for meg, fungerer ikke nødvendigvis for alle.
Men nok prat – her er en rask gjennomgang av de verktøyene jeg bruker og hvordan jeg bruker dem.
Facebook: For venner, bekjente og familie. Selv prøver jeg å holde bedriftskontakter unna her, med unntak av at jeg er “fan” av enkelte bedrifter. Jeg prøver å dele litt mer private ting og holder meg stort sett unna fag. Jeg prøver likevel å dele litt nyttig informasjon – og ikke bare helt meningsløse statusoppdateringer. På Facebook holder jeg meg oppdatert på hva den litt utvidede vennekretsen og slekten holder på med, hva deres “livsstatus” er osv, men det er selvsagt mye som går meg hus forbi. Det hender jeg bruker Facebook som et oppslagsverk, for å se hvor i verden den og den personen holder til, hva de holder på med, om de er gift og har barn osv.
Twitter: Først og fremst fag! Men fungerer også som en mer generell nyhetstjeneste. Her følger jeg spennende folk innen media/PR og andre personer som jeg synes er verdt å følge med på. Ikke nødvendigvis folk jeg kjenner eller har møtt personlig selvsagt. Jeg prøver å dele mest mulig faglige ting og ting som kan ha interesse for et stort antall personer. Twitters arena er hele verden! Det du skriver her kan plukkes opp av absolutt alle (med mindre du har sperret for det).
Linkedin: Bedriftskontakter. For meg er Linkedin Facebook for bedriftsmarkedet. Her prøver jeg å samle opp kontakter i bedrifter jeg har jobbet med, kollegaer og eks-kollegaer. Dette er nesten alltid folk jeg har møtt personlig og har “gjort forretninger” med på et vis. Jeg kan følge med på karrieren til kontaktene mine og oppdatere min egen karrierevei/CV etter hvert som den forandrer seg. Ellers finnes masse spennende grupper på Linkedin, hvor forskjellig faglig diskuteres. For eksempel er jeg medlem av gruppen “sosiale medier“.
Yammer: Kollegaene mine. Yammer er på mange måter Twitter for bedriften. Alle med bedriftens e-postadresse kan bli medlem av din bedrifts gruppe. Her kan du opprette undergrupper i bedriften, du kan følge spesielt interessante personer og du har din egen profil hvor du legger inn ditt arbeidsområde osv. Via statusoppdateringer kan du stille spørsmål, opplyse om hva du jobber med osv. Et fantastisk verktøy for å få oversikt over folk i bedriften din, hva de kan og hva de jobber med. Funksjonalitet som dette bør bli standard i et hvert intranett!
MSN Live: Lynmeldinger, fortrinnsvis for venner. Men en og annen bedriftskontakt og/eller kollega har også funnet veien hit. Jeg merker at MSN Live blir stadig mindre brukt, og taper hos meg litt terreng mot spesielt Yammer, men er fortsatt i daglig bruk. Foretrekkes over e-post når det gjelder korte, kjappe og uformelle meldinger.
Google Picasa Web Albums: Lagring av bilder online, f.eks. fra ferieturer, som stort sett deles til venner og familie.
Diskusjonsforum: Som f.eks. Diskusjon.no. Her kan jeg stille spørsmål om ulike ting, diskutere og få masse nyttig informasjon. Det finnes nisjefora, f.eks. for lyd- og bildeprodukter, eller fora for alt mellom himmel og jord. Diskusjonsforumene var var på sett og vis de første sosiale mediene – og dukket opp for fullt i sin moderne form mot slutten av 90-tallet.
Dette er vel sånn grovt sett de tjenestene i kategorien sosiale medier jeg bruker. Det finnes jo en drøss av andre slike tjenester, og jeg har testet ut mange andre enn disse her også, men de jeg nevner over bruker jeg stort sett daglig.
Er det noe du lurer på? Er det noe som er uklart? Jeg svarer gjerne på konkrete spørsmål og utdyper mer rundt disse tingene i forumtråden nedenfor 
Har du orden i sokkekaoset?
(Foto: Sxc.hu)
Har du alltid orden i sokkeskuffen? Har du aldri problemer med å finne et par like sokker? Da er det bare å gratulere – du kan herved slutte å lese videre.
Min egen sokkeskuff inneholder kanskje 20-30 par svarte sokker – eller det vil si – “svarte” og “par”. De var nok ganske svarte en gang og de hørte nok naturlig sammen med et annet eksemplar av arten. Nå kommer de i ulike nyanser av grått, med noen bortimot svarte varianter innimellom, og de har mistet sin naturlige følgesvenn.
Det er ikke sjelden jeg sliter med å finne et par som funker sammen. De må jo ha sånn nogenlunde samme farge, struktur og fasong. En lysegrå ankelsokk og en sort ulvang-sokk er liksom ikke helmatch. Og ofte dukker det opp varianter med hull og andre skavanker, som brått og uventet sendes til de evige jaktmarker via kjøkkebenken.
Flere ganger har jeg tenkt at NÅ må jeg se å kvitte meg med samlingen. Rett og slett bare pælme hele sullamitten og gå til innkjøp av et fresht og nytt parti sokker. Gang på gang har det blitt utsatt. Jeg tar meg selv i å kjøpe et par i ny og ne – for de koster jo gjerne litt også – iallfall hvis du skal ha kvalitetssokker. Dessuten er ikke sokke-shopping verdens kuleste idrett.
Og hvis du ikke har merket det enda – så er det ganske stor forskjell på sokker – selv noe så enkelt som svarte sokker. Enkelte holder deg tørr og varm og gir deg en bra følelse, mens andre er stikkende, holder på fuktigheten i bruk, passer dårlig på foten og er generelt ubehagelige. Noen varer en evighet, andre går det hull på etter et par uker med trappeløping (antisklitapen i trappa har sokker som favorittrett).
For min del var det uansett på høy tid å handle. Men hvor burde jeg kjøpe sokkene mine? Jeg har blandede erfaringer med billigsokker fra f.eks. H&M, og sorte sokker i mer eksklusive sjapper koster jo gjerne en hånd og to tær. Men hva med nettbutikkene?
Joda, det finnes naturligvis nettbutikker som selger sokker, f.eks. Ametrine og EFI, og noen av dem tilbyr sågar et abonnement – slik som SuperSocks og Svartesokker.no. Sistnevnte er en nystartet tjeneste, som blant annet drives av en god venn av meg – @trulsvaagan. Jeg bestemte meg for å sjekke den ut.
Førsteinntrykket av butikkløsningen til Svartesokker.no er at det ser litt 2001 ut, men det er for så vidt oversiktlig, ryddig og greit. De er også tilstede på Twitter og Facebook – ikke den helt voldsomme aktiviteten enda, men uansett bra. Dog burde de brukt en page/side i Facebook, fremfor en gruppe. Det anbefalte for firmaer er å bruke sider (les mer i denne artikkelen på NRK Beta).
Jeg bestemte meg for å bestille et prøvepar til 20 kroner, for å sjekke ut kvaliteten og selve butikkløsningen. Betalingen gikk greit for seg via Paypal (man kan enten betale med kredittkort direkte eller logge seg inn og bruke Paypal-kontoen).
Sokker og vareinformasjon
Ordrebekreftelse ble mottatt på e-post og etter tre dager dumpet en konvolutt ned i postkassen. I tillegg til selve sokkene lå det også med et infoark med diverse informasjon om sokkene – bl.a. vaskeanvisning. Her står det å lese at sokkene har håndsydd tå, har gjennomgått en silikonvask og dessuten anti-bakteriell behandling.
Ifølge varedeklarasjonen er sokkene produsert i 40 % modal, 40 % bomull, 15 % polyamid og 5 % elastan. På undersiden er det innbrodert svartesokker.no.
Førsteinntrykket av sokken er svært positivt. Den har meget god passform og stoffet føles mykt og behagelig. Det gode inntrykket har fortsatt etter hvert som jeg har brukt sokken og vasken den noen ganger. Den ser ut til å holde seg veldig bra, selv om det på ingen måte er snakk om noen langtidstest enda (fire ukers bruk og tre vasker).
Jeg vurderer å kjøpe en startpakke og eventuelt tegne et abonnement hos svartesokker.no, for dette virker definitivt å være bra saker.
Men jeg hører gjerne om erfaringer med tilsvarende tjenester, eller om andre gode sokkekjøp. For hvis du har lest så langt har du trolig en viss interesse for svarte sokker
Rikingenes egen fjesbok
Stadig flere tar i bruk sosiale nettverk – og de velbemidlede blant oss er intet unntak. Nå har rikingene sågar fått sin helt egen tjeneste – Affluence.org.
Det er gratis å bli medlem, men du må være god for minst 3 millioner dollar eller husholdningen din må en samlet inntekt på minst 300 000 dollar årlig.
Skulle du mot formodning ikke møte noen av disse kravene, kan du fortsatt bli medlem, dersom minst fem personer som møter kravene anbefaler deg.
Tjenesten ble lansert i september i fjor og skal allerede ha over 20 000 medlemmer. På medlemslisten står etter sigende både celebriteter, investorer og andre kjente personligheter fra hele verden.
Av 40 søkere sies 39 å bli avvist. Og er du først inne, er det slett ikke sikkert du forblir medlem for alltid. Medlemsmassen blir nemlig fortløpende “kvalitetssikret”.
Blant mulighetene som tilbys medlemmene er tilgang til eksklusive fester, happenings, prioritert tilgang til klubber, hoteller og resturanter.
Spørsmålet er hvor seriøst dette er. Bak tjenesten står nemlig en tidligere omstridt person ved navn Scott Mitchell. Det KAN være snakk om en tjeneste satt opp for å samle inn brukerdata, som senere kan misbrukes. Du bør uansett tenke deg om to ganger før du overlater en drøss av personlig info til sosiale nettverk som dette.
Ellers har vi bare så vidt sett starten på dette med nisje-nettverk. En tjeneste som Ning tar det hele enda ett steg videre, og lar deg opprette egne sosiale nettverk.
Utfordringen blir å integrere de ulike nettverkene. Vi vil ikke ha en drøss av sider og tjenester som vi må logge inn på, med ditto brukernavn og passord. Alt bør kunne styres fra ett enkelt grensesnitt – hvor vi har full oversikt over Facebook, Twitter og andre tjenester og nettverk vi er medlem av.
(Kilder: WLWT.com, Florida Trend)
Twitrer du?
Synes du Facebook ikke blir detaljert nok? Vil du fortelle hele verden hva du driver med akkurat nå? Da kan Twitter være noe for deg.
På mange måter kan Twitter sammenlignes med statusfeltet i Facebook. Man har 140 tegn til rådighet for å sende korte meldinger, om hva man driver med, stille spørsmål om ting man lurer på m.m.
Du kan følge personer og personer kan følge deg. Det vil si at man holder seg oppdatert hva hva de andre driver med og vice versa.
Du ser ikke helt nytten sier du? Nei, det er et poeng. Men det er uansett ganske spennende å teste ut – og se hva det utvikler seg til. Du finner min Twitter-konto på http://twitter.com/Roozty.