… og du verden så slitsomt! Er nå i min andre uke med pappaperm med barn nummer to – Oliver. Vi gutta ruler kåken og koser oss maksimalt, for all del, men det er ikke fritt for at man lengter litt tilbake til den normale  jobbhverdagens “stress og mas”.

På en merkelig måte er nemlig pappaperm mer slitsomt – både fysisk og psykisk. “Hva, slitsomt å være hjemme og ha fri”  sier du? Jepp. Jeg skal prøve å forklare nærmere.

Mange har i disse dager en jobb som alltid kun er et tastetrykk unna – dvs. at den lille ultraportable PC-en og mobiltelefonen er alle redskaper man trenger. Jobb og fritid henger stadig tettere sammen. Verden tar ikke pause selv om man er borte noen uker  – det renner inn med e-post og telefonsamtaler. Man kan rett og slett ikke unngå å bruke tid på jobbrelaterte ting – selv om man prøver så godt man kan.

Når pappapermen avtjenes i huset, tenker man alltid på de 179 prosjektene som bør settes i gang. Alt fra lister som må på plass til manglende  malingstrøk og større prosjekter som lettvegger og nytt uthus står på planen. En ekte husfar kan jo ikke ha mange uker “fri” uten å gjøre noe skikkelig nevenyttig må vite!

Så pappapermen blir fort en kombinasjon av jobb, oppussingsprosjekter og forefallende husarbeid (vasking, klesvask, matlaging, baking). Og på toppen av det kommer selvsagt det man EGENTLIG skal bruke permen til, nemlig lek og turer med minsten, bleieskift og mating. De to siste tar forresten en ikke helt uvesentlig del av dagen – iallfall føles det sånn etter bleieskift nummer seks.

Det ALLER verste er alle som spør hvordan det er å ha fri og lurer på hva i all verden jeg skal finne på sammen med sønnen i alle disse ukene, hvor viktig det er å ha masse spennende planer i pappapermen. KJØSS MEG! Flere planer er det SISTE jeg trenger!

Skulle det (mot formodning!) bli en unge nr 3 reiser jeg vekk fra PC, mobiltelefon og hus i pappapermen. Øde stillehavsøy, here I come!