Jeg har kikket i glasskula

Du husker sikkert #denfølelsen – da du gikk ut av kinosalen etter å ha sett The Matrix for første gang.

I 2144 kan bilene selvsagt fly (Foto: Netflix/Cloud Atlas)
I 2144 kan bilene selvsagt fly (Foto: Netflix/Cloud Atlas)

Filmen satte grunnleggende spørsmålstegn ved vår eksistens og tegnet et bilde av en spennende – men akk så dyster fremtid. The Matrix gav de fleste en ut-av-kroppen-opplevelse – og ikke rent få stilte seg spørsmålet «hva driver vi egentlig med her på jorda»?

Litt samme følelse sitter jeg med akkurat nå. Og det skyldes ikke at vi nettopp har begynt å skrive 2015  – og at spådommene om hva som venter oss i det nye året hagler mot oss i alle kanaler. Nei, det skyldes at jeg har sett nok en film skrevet og regissert av Wachowski-søsknene.

I nesten tre timer lange Cloud Atlas (se den på Netflix) følger vi seks ulike historier som utspiller seg i ulike tidsperioder. To av historiene finner sted i fremtiden, nærmere bestemt i 2144 og enda senere – kun referert til som 106 vintre etter «The Fall» – som tydeligvis var en eller annen apokalyptisk hendelse.

Disse fremtidsscenarioene fascinerer meg voldsomt. Jeg har alltid vært en fan av teknologi, av teknologiutvikling og dermed også av science-fiction. Jeg liker å foretstille meg hvilke muligheter menneskeheten vil få i fremtiden, takket være ny teknologi.

En ting er hva som venter oss i 2015. Og der finnes det massevis av gode artikler og blogger som tar for seg temaet, f.eks.:

Noen mener dog vi bør slutte å forsøke å forutse fremtiden. Sorry, men der er ikke jeg. Jeg simpelthen tørster etter å prøve å finne ut hvordan verden utvikler seg videre.

Det å kikke ett år frem er utfordrende nok, men hvordan ser verden ut om 10 år? 50 år, eller til og med om 150 år, som i et av plottene i Cloud Atlas? Det er naturligvis ekstremt vanskelig å se så langt frem. For 25 år siden fantes ikke Internett lissom… I Neo Soul i 2144 finnes det selvsagt flyvende og selvstyrende «biler». En masse heftige gadgets, våpen og hi-tech-utstyr vi bare kan drømme om (eller ha maretitt om) i dag.

Men mer skremmende er at det i 2144 finnes to slags mennesker – de «originale og ekte» – og «fabrikanter». Sistnevnte er altså ikke født på vanlig måte – men er genetisk produserte. Disse fabrikatene brukes nærmest som slaver – og gjør drittjobbene ikke andre vil ha – som å jobbe som servitører.  Fabrikantene har følelser og tanker og som alle andre mennesker, men utnyttes likevel på det groveste.

Vi vet at verden går i retning av mer automatisering. Det som KAN automatiseres blir automatisert. Roboter blir stadig mer avanserte. Kanskje og forhåpentligvis går det ikke så langt som i Cloud Atlas, men at svært mange jobber blir borte de neste 10, 20, 3o årene, det er det ingen tvil om. Til gjengjeld vil teknologien skape nye arbeidsplasser – og det blir stadig mer behov for folk som kan programmere.

 

Dette var en harddisk på 250 MB - i 1979.
Dette var en harddisk på 250 MB – i 1979… (Foto: Twitter/@ValaAfshar)

Tilbake til 2015. Det nye året har så vidt begynt, og selv om jeg aldri har vært noen fan av nyttårsforsetter, gjør jeg meg noen tanker rundt hva som er viktig for meg.

Det aller viktigste er selvsagt at familien og de jeg er aller mest glad i har det bra. Så har jeg et brennende ønske om å skape noe – det å være med å forandre verden! Lage noe eller få til noe som gjør verden enklere eller bedre for noen! Dette er en trang jeg nå først og fremst får utløp for gjennom å være en av partnerne i SocialCee – et snaut 3 år gammelt selskap innen IT og kommunikasjon, som nå teller over 20 ansatte.

Jeg kjenner meg ellers veldig igjen i Bente Sollids «Gleden og kaffekoppen«. Etter hvert som årene går handler det mer om å eie mindre ting. Det handler om å klare å glede seg over hverdagsøyeblikkene. Klisjeen å «leve i nuet» virker mer aktuell enn noen gang. Det handler om å prioritere vekk og heller fokusere på det som gir deg gleder i livet. Balanse i livet har jeg tro på. Gjør litt av alt – og dropp det som ikke gir deg noe tilbake.

Disse tingene tror jeg gjelder uansett om vi skriver 2015, 2029, 2079 eller 2144.

Vi mennesker vil likevel aldri slutte å drømme. Vi trenger antagelig å ha noe å drømme om, for å ha et lykkelig liv. Men at stua mi ikke er full av griselekre møbler fra #Slettvoll tar jeg med stor ro i 2015.

Ha et riktig godt og balansert år. Vær snill og god, smil og stå på – prøv å bidra til at verden blir et bedre sted for alle – så er jeg sikker på at det blir et bra år! 😀

Share

Håvard Røste

Hei, Håvard Røste til tjeneste! Jeg har nærmere 20 års erfaring fra ulike roller i skjæringspunktet mellom teknologi og kommunikasjon. Utdannet innen systemutvikling og har alltid hatt enorm interesse for data og digitale medier, men har også etter hvert fått sansen for folk og hva ledelse kan gjøre med mennesker. Har hatt roller som journalist, ansvarlig redaktør, produktsjef, kommunikasjonsrådgiver, PR-sjef og daglig leder. I tillegg har jeg erfaring som gründer fra flere bedriftsetableringer. Når jeg ikke jobber med næringsutvikling, medier og teknologi, er det trolig joggeskoene som slites ut, spader som settes i jorden eller hammeren som svinges. Ellers blir fluestanga alt for lite brukt!