Jeg har blitt hekta…

…på løping. På jogging. På det å ta seg en tur ut i frisk luft for å rense hjernen. Akkurat nå kan jeg faktisk ikke forestille meg et liv uten mine ukentlige løpeturer. Hvordan klarte jeg meg egentlig før?

For det første: Dette er ikke ment som en skrytepost for å vise hele verden at jeg er så flink og sporty og alt det der. Den er ment som det den er – min lille historie og hyllest til løping, som kanskje kan fungere som en liten motivasjonsvekker for noen andre.

Dagens løpetur i Garmin Connect - webbasert programvare for bl.a. å analysere løpeturene dine

Denne våren er det to år siden jeg tok min første løpetur på rundt ti år. Jeg var en aktiv fotballspiller til rundt 20-årsalderen, men etter den tid trente jeg kun sporadisk på helsestudio. Mest vekter, ikke særlig regelmessig og lite kondisjon, noe som førte til at kiloene etter hvert rant på, og kondisen var mildt sagt elendig.

En dag i april 2009 får jeg det plutselig for meg at jeg bare må ut i skogen. Jeg må ut og løpe! I mangel av løpesko fyker jeg først innom sportsbutikken og handler et par Asics Gel Nimbus 10. Mine første skikkelige løpesko (som jeg for øvrig har vært svært fornøyd med inntil nylig, da jeg anskaffet et par Gel Nimbus 12).

Den første løpeturen kan vel knapt sies å ha vært noen løpetur. Jeg holdt vel ut i noen hundre meter, før jeg måtte gå. Makan til elendig form! Hele runden var vel på 3 kilometer. Småjogging og gåing om hverandre. Jeg holdt på å spy. Var stiv som en stokk i flere dager etterpå.

De påfølgende turene var også knallharde, men etter et par-tre uker og 5-6 turer merket jeg klar fremgang. Plutselig kunne jeg løpe i 3 kilometer uten å være døden nær. Og formen fortsatte bare å stige. Etter 2-3 måneders løping med ca 3 turer på rundt 5 km i uka begynte jeg å føle meg i ganske ok form. Dette var jo moro!

Fast forward. I dag, 1. mai, gjorde jeg unna min hittil beste løpetur. Beste som i at det er denne løpeturen som har gitt meg den hittil beste opplevelsen. Drøye 15 kilometer i rolig tempo i tidvis ulendt terreng, hovedsakelig på skogsveier og stier. Jeg løp i 1 time og 20 minutter, dvs. litt over 5 minutter på kilometeren. Det er en fart jeg nå føler er passe rolig – jeg blir liksom ikke sliten – kan bare fortsette å løpe uten stans. En fantastisk følelse!

Jeg har ingen ambisjoner om å bli noen superløper. Jeg gjør dette for å føle meg bra – for å holde meg i ok form. Etter en løpetur som den i dag får jeg masse overskudd – masse energi – som varer i et par dager etterpå. Jeg blir glad og fornøyd etter disse turene – de er nesten blitt som en slags rus for meg. Går det tre dager uten at jeg løper, merker jeg suget. Jeg bare må ut igjen. Bare mååå!

Det må nevnes at det i de tider da jeg begynte å løpe var et par personer som motiverte meg, begge eks-kollegaer. Så @henningsund og @jafro77, takk for at dere delte deres erfaringer, råd og tips om løping med meg! 🙂

I disse dager løper jeg altså rundt 3 ganger i uka, og typisk mellom 7 og 15 kilometer hver gang. Det avhenger av hvor god tid jeg har. Jeg varierer løype og intensitet noe, men utover det løper jeg ikke veldig strukturert. Jeg bruker dog en Garmin Forerunner 305 pulsklokke med GPS – som jeg er svært godt fornøyd med. Den fungerer i stor grad som en motivator for meg.

Kanskje jeg skal prøve ut mer strukturert trening snart, med intervaller eller noe i den duren. Kanskje burde jeg også blitt mer aktiv i styrkerommet igjen. Men vi får se. Med mindre kroppen sier stopp er ikke løpingen noe jeg kommer til å slutte med iallfall. For dette er rett og slett så innmari digg! 🙂

Share

Håvard Røste

Hei, Håvard Røste til tjeneste! Jeg har nærmere 20 års erfaring fra ulike roller i skjæringspunktet mellom teknologi og kommunikasjon. Utdannet innen systemutvikling og har alltid hatt enorm interesse for data og digitale medier, men har også etter hvert fått sansen for folk og hva ledelse kan gjøre med mennesker. Har hatt roller som journalist, ansvarlig redaktør, produktsjef, kommunikasjonsrådgiver, PR-sjef og daglig leder. I tillegg har jeg erfaring som gründer fra flere bedriftsetableringer. Når jeg ikke jobber med næringsutvikling, medier og teknologi, er det trolig joggeskoene som slites ut, spader som settes i jorden eller hammeren som svinges. Ellers blir fluestanga alt for lite brukt!