Fra Volvo V50 2,0D til Skoda Octavia 1,4 TSI
Jeg lovte å komme tilbake med mer av mine erfaringer etter bilbyttet – og here goes!
Nå har jeg altså vært Skoda-eier i en måned. I juni bestemte jeg meg for å handle nybil i form av nye Skoda Octavia – etter å ha sondert markedet, prøvekjørt en rekke modeller, lest tester og forhørt meg i ett års tid.
Fra før eide jeg en Volvo V50 – en knakende bra bil på mange måter, men likevel med for mange ulemper til at jeg kunne beholde den. På listen over ulemper med Volvoen kan jeg nevne:
- Plassen (svært trangt bagasjerom)
- Stadige småfeil og tull med det elektriske (fikses stort gratis eller sterkt rabattert av Bilia, men dog et stort irritasjonsmoment)
- Dyr service (ca 6500 kroner hos Bilia)
- Forholdvis korte service-intervaller (20′ km), iallfall sammenlignet med 30′ på nye biler.
I tillegg ville jeg kvitte meg med bilen før den nådde 100′ – det ligger vel en slags psykisk grense rundt der. Iallfall har jeg det for meg at 93450 km i salgsøyemed ser langt bedre ut enn 103530.
Ellers var det ikke fritt for at bilbyttet også hadde en annen motivasjon: Et ønske om en forandring i min autofile hverdag. Etter drøye 3 år med samme bil begynte det å klø hardt i fingrene. I tillegg har jeg alltid drømt om å eie en helt ny bil – en bil som bare jeg har kjørt – en bil som lukter nybil – en bil som har garantien på stell.
Om den er lurt å spandere 300′ på en ny bil er en annen sak. Ja, jeg VET at den raser 50′ i verdi idet jeg cruiser ut fra butikken. Og ja – jeg VET at jeg med den samme summen penger kan få langt mer prestisjefylte modeller som E-serie, 5-serie, A6 og V70 – for å nevne noen.
Men nå er en gang valget gjort – og jeg er innstilt på å leve med Octaviaen en stund. Så hva er mine erfaringer etter en måned med bilen? Hva er de største forskjellene fra V50-en? Jeg ramser opp punktvis med utbroderende forklaringer:
Byggekvalitet
Og da tenker jeg ikke først og fremst på interiøret – selv om også dette føles billigere i Octavia enn V50. Men forskjellen innvendig er faktisk ikke SÅ stor – her har Skoda tatt kvantesprang. Nei, jeg snakker om det utvendige. Om karosseriet. Dette fremstår som den største forandringen for min del. V50-en føles solid som en tanks når dører slås igjen. Du hører det på lyden. Du merker det når du tar i dørhåndtaket. Panser og tak gir langt mer etter på Octaviaen. Den føles i det hele tatt mer spinkelt bygget. Dørene ser tynnere ut, stålet som er brukt ser tynnere ut. Jeg har dog ikke sammenlignet bilene direkte – det er bare en følelse jeg har, så jeg HÅPER dette er mer av en psykisk greie enn en reell – men jeg tviler… Den nye Octaviaen er dessuten ikke testet av Euro NCAP enda – den forrige modellen fikk kun 4 av 5 stjerner.
Motor
Joda – det ER merkbar forskjell på Octavia 1,4 TSI med 122 HK/200 nm og V50 2,0D med 136 HK/320 nm. Noe annet ville vært vrøvl. Men spørsmålet er om du faktisk trenger det ekstra skyvet – eller drakraften om du vil – som en passe sprek 2-liters dieselmotor tilbyr. Når det gjelder 0-100 er Octaviaen faktisk like kjapp – men den føles ikke like responsiv – særlig ikke når du har fått opp farten. Ved forbikjøringer i området rundt 80 km/t synes jeg det går merkbart tregere – men dette er kun en subjektiv oppfatning.
Octaviaens 1,4 TSI gruser imidlertid V50-ens 2,0D på ett område: Støy. Jeg er noen ganger usikker på om motoren har startet eller ikke i Octaviaen. Det «problemet» har ikke dieselbilene – for å si det sånn. Men det skal også nevnes at dette kun har sin fordel i lave hastigheter. Når du kommer opp i 50-60 km/t blir uansett støyen fra dekk og bilen for øvrig høyere enn motorstøyen. Så det er egentlig kun i lave hastigheter at TSI-motorens lave støy kommer til sin rett.
Og apropos støy – jeg synes det støyer mer fra omgivelsene i Octviaen enn i V50-en. I 80-90 km/t blåser og buldrer det en anelse mer i kupeen synes jeg. I Octaviaens favør skal det imidlertid sies at den står på 225/45-17″, mot 225/55-16″ på V50-en. Det blir spennende å se, eller skal vi si høre, når vinterdekkene med 205/55-16″ kommer på.
Men jeg er imponert over hvor kvikk 1,4-en faktisk er. Den føles som en langt større motor, og mange har sammnlignet følelsen med en 2,0-liters bensin. Til den prisen må motoren være et funn. Så ble den også kåret til årets motor i 2009 – dog med kompressor i tillegg til turbo – som gir rundt 170 gamp. For øvrig vurderer jeg å chippe motoren til 150 HK/250 NM – vi får se om det blir noe av.
På ett område skuffer derimot 1,4 TSI-en stort hittil: Drivstofforbruket. Det er blitt forespeilet 0,63 l på blandet kjøring og ned mot den magiske halvliteren på langkjøring. Jeg er ikke i nærheten. Godt blandet forbruk ligger stort sett rundt 0,75, mens jeg på langkjøring så vidt klarer å presse kjærra under 0,7. Det er for dårlig. Jeg håper dette bedrer seg etter hvert som bilen kjøres inn – den har tross alt bare så vidt rundt de første 100 milene. V50-en lå på sin side på rundt 0,63 på blandet kjøring og rundt 0,5 på langkjøring (rekorden var 0,43 fra Hamar til Trondheim – med full sommerbil).
Jeg har for øvrig ikke kjørt bilen på de helt store langturene med full oppakning enda – så jeg kommer tilbake med en rapport når dette har skjedd.
«Handling»
Octaviaen er svært lettkjørt og styrefølelsen er etter min mening helt kanon. Den slår V50-en der synes jeg. Den er fast og fin, gir god respons fra underlaget. Dog er komforen/dempingen litt svakere – men dette kan like gjerne skyldes mindre gummi på dekkene. Octaviaen heller mot det sportslige synes jeg – og det passer meg bra. Jeg vurderte å bestille bilen fabrikksenket med 2 cm, men er glad jeg ikke gjorde det. Den er fast nok!
6-trinnskassen er også tett, stram og lettsjaltet – men faktisk en anelse mer «slarkete» enn V50-ens, som riktinok den tighteste jeg noengang har vært borti.
Plass
Vel, her har ikke V50-en nubbesjans. Riktignok er plass i forseter og bakseter omtrent på samme nivå som V50, men bagasjerommet virker sånn omtrent 50 % større. Og ser man på de offisielle tallene er det ikke mye galt. Octavia rutter med 580 liter, mot V50-ens 420. Det er veldig bra med såpass god bagasjeplass, for en bil som ikke måler mer enn 457 cm i lengden. Plassen må man likevel ta igjen et sted – og det er i baksetet. Sammenlignet med biler som Mondeo og Passat blir Octavia klart trangere i baksetet – men hvor god plass trenger egentlig kidza? De er ikke SÅ lange i bena. Og bakovervendt barnesete er null problem – jeg har ett av dem i daglig bruk selv.
Design
Jeg innrømmer det glatt – V50-en er designmessig mer vellykket, særlig bakfra og fra sidene. Det er store overheng på Octavia – og det er ikke direkte lekkert. Forfra ser den etter min mening veldig bra ut – og helheten er ikke direkte gærn. Men den er langt fra vågal og vil helt sikkert av mange karakteriseres som kjedelig og nøytral. Men det bilen taper på i det visuelle tar den altså igjen på det praktiske. Det er massevis av innvendige smårom, flaskeholder i sideørene, to store rom i bagasjen osv osv.
Status
Neida, Skoda er ikke like «kult» som Volvo. Iallfall ikke like «kult» i betydningen av status. Naboen blir neppe fra seg av misunnelse. Venner og kollegaer tenker neppe at «se på han – han har virkelig gjort det bra!». Skoda Octavia ustråler imidlertid nøkternhet og fornuft. Det er en topp moderne bil, spekket med masse finesser og utstyr, men den er ujålete og akseptert. Se han kjører Octavia, det må være en fornuftig og balansert person som har bena godt plantet på jorda. Og kanskje er han litt kjedelig…? Åkke som – jeg betrakter Octavia og Skoda som veldig «up and coming». Det er liksom blitt noe kult over det å være ujålete også. Over det å få mye bil for pengene. Over det å ikke sløse. Og det skader ikke at bilene går og går – og stadig kommer svært godt ut i ulike fornøydhetstester.
Oppsummert
Jeg angrer på ingen måte byttet av bil. Men jeg trodde ikke jeg skulle savne Volvoen på den måten jeg gjør. Jeg savner faktisk det å kjøre Volvo – et merke som jeg mener har bra balanse mellom premium og fornuft. Jeg savner den opplevde byggekvaliteten, men jeg håper og tror savnet er uberettighet. Samtidig digger jeg å ha en så lettkjørt, romslig og (forhåpentligvis) driftssikker bil som Octaviaen – med akkurat det ustyret JEG ønsket meg. Det er en ny bil, med nybilgaranti og digg lukt. For 300′ er jeg ikke i tvil om at det er et bra kjøp – nybil til tross. Og jeg må heller ikke glemme at Volvoen kostet 100′ mer som ny – og det var i 2004.
Men ny bil til tross – jeg slutter på ingen måte å følge bilmarkedet og skumme gjennom annonsene på Finn. En gang bilinteressert…
På gjenhør! 🙂
