Et halvt år med Octavia
Nå har jeg vært eier av en Skoda Octavia 1,4 TSI stasjonsvogn 2009-modell i drøye fem måneder. Bilen har passert 8000 km og jeg har gjort meg opp en del flere erfaringer.
Som tidligere nevnt var jeg før eier av en 2004-modell Volvo V50 2,0D. En topp bil på mange måter, med unntak av plass og mange tekniske feil.
Jeg har vært inne på forskjellene mellom V50-en og Octaviaen i en tidligere artikkel også. Denne gangen har jeg noe mer utfyllende erfaringer å dele – siden jeg nå har kjørt bilen en del mer enn sist.
Fortsatt happy!
For det første: Jeg er fortsatt godt fornøyd med bilbyttet. For 300 000 kroner har jeg fått en bil med alt av utstyr som jeg ønsker meg, skreddersydd mitt behov. Det har ikke vært noe som helst krøll med bilen hittil (noe annet ville også vært oppsiktsvekkende), med unntak av et flatt vinterdekk (stor, stygg skrue!) og noe singel/grus som har kilt seg innunder hjulet og skapt en fantastisk skrapelyd (det skjedde ca 39 ganger på V50-en også).
Bilen er svært lettkjørt, kontant og presis i både ratting og giring, selv om den manuelle 6-trinnskassa i V50-en faktisk var enda et hakk tightere (men så har jeg aldri vært borti en tettere kasse enn på V50-en heller).
Dette trodde jeg aldri jeg skulle si – men faktisk synes jeg Octaviaen er hakket for stivt satt opp. Det vil si – inntil vinterdekkene kom på. Med 17″ og 225/45 rister og humper det i overkant for en familiefrakter. Men med vinterdekkenes 16″ 205/55 ble det bedre – dog fortsatt klart «stumpere» fjæring enn V50-en. Likevel liker jeg klart bedre biler som heller mot «det stive», enn slappe og kvapsete franskmenn for eksempel.
NB: Henger uønsket
Hvis du har planer om å trekke mye tunge hengere er ikke 1,4 TSI-en noe du bør trakte etter. Ingen overraskelse kanskje, med tanke på 200 nm og 122 HK, men jeg nevner det likevel. Jeg trakk en stor overbygget henger med diverse møbler tur/retur Hamar-Asker, og det var ingen morsom opplevelse. Selv i litt slakke oppoverbakker slett jeg med å holde følge med trafikken (to pasasjerer i bilen). Så til dere som sier dere trekker campingvogner med denne motoren – «HÆ»? 🙂
Og apropos litt lengre turer: Her er en av svakhetene med Octaviaen – iallfall sammenlignet med V50-en og Volvo generelt, nemlig setene. På kortere turer føles «sportssetene» i Skodaen gode, men de blir fort harde, smale og kort sagt mindre komfortable på langturer. De er langt fra ubrukelige altså, men mot Volvo-setene sliter de big time.
Mer om motoren
Men litt tilbake til dette med motoren: Bilen er kvikk og kjapp i de fleste situasjoner, men med fullastet bil og forbikjøringer i 80 går det merkbart tregere, sammenlignet med den 2,0D-en som satt i V50-en jeg hadde tidligere. Jeg har ikke gjort noen vitenskapelige målinger, det er bare en klar følelse jeg har. Men motoren er mer enn kvikk nok til normalt bruk, og 0-100 går jo unna på under 10 sekunder – med én person i bilen vel å merke.
Dog er jeg ikke helt fornøyd med forbruket enda. På typiske kjøreturer med blandet kjøring viser computeren som regel mellom 0,7 og 0,8. I praksis burde det være ned mot 0,6. På langkjøring har jeg klart å komme ned mot 0,55 – som er brukbart, men likevel ikke optimalt.
Dessuten er jeg ikke fornøyd med måten computeren viser forbruket på – den tar liksom ikke hensyn til «historien» – den viser kun snittet for den siste mila (?) – og dropper alt som har skjedd tidligere. På den måten er det vanskelig å si noe fornuftig om forbruket over tid – med mindre man gjør «manuelle» målinger ved tankpåfylling. Jeg gir bilen 2000 km til – men hvis ikke forbruket bedrer seg da – tar jeg kontakt med forhandler.
En annen ting jeg savner er kontroll av radio og andre funksjoner via rattet. På Octaviaen min har jeg nemlig «sportsrattet» med tre eker, og det var visstnok ikke mulig å kombinere dette med «hurtigtaster». Senere har jeg sett slike ratt både i Octavia og nye Superb stasjonsvogn, så det er mulig dette har kommet til etter hvert.
Plassmessig er bilen en drøm etter min mening. Den er kompakt utvendig og dermed lettkjørt og fin, men har svært god bagasjeplass. I forsetene er det også godt med plass, men noe mindre i baksetene. Det funker fint med bakovervendte barnestoler, men hvis du ofte plasserer «2-metringer» i forsetene kan det bli litt trangt med bakovervendte barnestoler. Tre barnestoler i bredden kan du bare glemme.
Et stadig tilbakevendende tema er dette med sikkerhet. Jeg får ikke den samme «panserfølelsen» i Skodaen som i Volvo-en. Alt virker spinklere og enklere, selv om Octaviaen tilsynelatenede er godt sammenskrudd. Dørene er klart tynnere, alt virker lettere og mindre solid. Jeg liker heller ikke at den nyeste Octaviaen ikke er testet i NCAP og forrige modell fikk kun 4 av 5 stjerner.
Dette med sikkerhetsaspektet er kanskje den største negative siden jeg opplever ved bilen – men det kan jo være vel så mye subjektivt og bare noe jeg tror. Uansett har jeg ikke tenkt til å teste det ut – for å si det sånn – men det hadde vært flott om bilen ble NCAP-testet.
Konklusjon?
Oppsummeringen min blir følgende: For en familie med ett eller to barn, som stort sett kjører kortere turer og ønsker seg en lettkjørt, fornuftig og topp moderne bil – er det vanskelig å ikke vurdere Octaviaen.
Dersom du er vant til mer «premium»-merker tidligere, må du være oppmerksom på at Skodaen har dårligere komfort og materialkvalitet, selv om kjøregleden ellers er helt på høyden. Dette er på mange måter en ujålete «no-nonsense»-bil, den har det du trenger, kjører godt og er snill mot lommeboka.
Du får den også med en topp DSG (automat)-kasse og selvsagt firehjulstrekk, hvis du ønsker det. Jeg har aldri savnet sistnevnte, men DSG har jeg faktisk begynt å snuse litt på. Det spørs om det er noe alderen – jeg har på en måte girt meg ferdig. Men vi får se.
Det som er sikkert er at jeg iallfall prøvekjøre nye Suberb stasjonsvogn, selv om jeg garantert beholder Octaviaen i et par år til. I det minste er det iallfall planen 🙂
Er det noe konkret du lurer på ved Skoda Octavia? Bare spør i kommentarfeltet nedenfor, så skal jeg svare etter beste evne.
