Tja, ikke akkurat, men det er iallfall stille. På bloggfronten – for min del altså. Jeg har ikke akkurat spydd ut kreative, samfunnsnyttige og merverdiskapende blogginnlegg i det siste. Men det har sine grunner. Continue reading →
WordPress vs Episerver. Knockout!
Jeg har brukt ulike publiseringsløsninger på nett i 15 år og har dermed gjort meg opp en del erfaringer om hva som fungerer og hva som fungerer mindre bra når det gjelder brukervennlighet. Continue reading →
Tusen takk for fantastisk kundeservice!
Det er mange bedrifter som diskuteres og evalueres rundt omkring på nettet - på diskusjonsforum, prisguide-tjenester, blogger og ulike sosiale medier som Facebook og Twitter. Bedriftenes kundeservice diskuteres, så vel som kvalitet på varer og tjenester som tilbys. Continue reading →
Slik bruker jeg sosiale medier
Bilde: SXC.hu
Advarsel: Du som har masse erfaring med sosiale medier får neppe særlig utbytte av å lese denne artikkelen, men mindre du bare vil se hvordan jeg personlig bruker disse verktøyene.
Ok, bra. Du er sånn passe halvblank innen sosiale medier – har kommet deg på Facebook, og har hørt snakk om Twitter og Linkedin. Du har sett nytten av Facebook, hvor du kommuniserer med venner og kjente – fint.
Men hvordan skal du bruke alle disse tjenestene? Hva er poenget med Twitter når du er på Facebook? Noen av disse spørsmålene blir forhåpentligvis litt klarere etter at du har lest hva jeg bruker de ulike sosiale mediene til.
Noen fasit har jeg definitivt ikke, og det tror jeg heller ikke finnes. Det er drøssevis av ulike fremgangsmåter og tilnærminger til disse mediene. Det som fungerer for meg, fungerer ikke nødvendigvis for alle.
Men nok prat – her er en rask gjennomgang av de verktøyene jeg bruker og hvordan jeg bruker dem.
Facebook: For venner, bekjente og familie. Selv prøver jeg å holde bedriftskontakter unna her, med unntak av at jeg er “fan” av enkelte bedrifter. Jeg prøver å dele litt mer private ting og holder meg stort sett unna fag. Jeg prøver likevel å dele litt nyttig informasjon – og ikke bare helt meningsløse statusoppdateringer. På Facebook holder jeg meg oppdatert på hva den litt utvidede vennekretsen og slekten holder på med, hva deres “livsstatus” er osv, men det er selvsagt mye som går meg hus forbi. Det hender jeg bruker Facebook som et oppslagsverk, for å se hvor i verden den og den personen holder til, hva de holder på med, om de er gift og har barn osv.
Twitter: Først og fremst fag! Men fungerer også som en mer generell nyhetstjeneste. Her følger jeg spennende folk innen media/PR og andre personer som jeg synes er verdt å følge med på. Ikke nødvendigvis folk jeg kjenner eller har møtt personlig selvsagt. Jeg prøver å dele mest mulig faglige ting og ting som kan ha interesse for et stort antall personer. Twitters arena er hele verden! Det du skriver her kan plukkes opp av absolutt alle (med mindre du har sperret for det).
Linkedin: Bedriftskontakter. For meg er Linkedin Facebook for bedriftsmarkedet. Her prøver jeg å samle opp kontakter i bedrifter jeg har jobbet med, kollegaer og eks-kollegaer. Dette er nesten alltid folk jeg har møtt personlig og har “gjort forretninger” med på et vis. Jeg kan følge med på karrieren til kontaktene mine og oppdatere min egen karrierevei/CV etter hvert som den forandrer seg. Ellers finnes masse spennende grupper på Linkedin, hvor forskjellig faglig diskuteres. For eksempel er jeg medlem av gruppen “sosiale medier“.
Yammer: Kollegaene mine. Yammer er på mange måter Twitter for bedriften. Alle med bedriftens e-postadresse kan bli medlem av din bedrifts gruppe. Her kan du opprette undergrupper i bedriften, du kan følge spesielt interessante personer og du har din egen profil hvor du legger inn ditt arbeidsområde osv. Via statusoppdateringer kan du stille spørsmål, opplyse om hva du jobber med osv. Et fantastisk verktøy for å få oversikt over folk i bedriften din, hva de kan og hva de jobber med. Funksjonalitet som dette bør bli standard i et hvert intranett!
MSN Live: Lynmeldinger, fortrinnsvis for venner. Men en og annen bedriftskontakt og/eller kollega har også funnet veien hit. Jeg merker at MSN Live blir stadig mindre brukt, og taper hos meg litt terreng mot spesielt Yammer, men er fortsatt i daglig bruk. Foretrekkes over e-post når det gjelder korte, kjappe og uformelle meldinger.
Google Picasa Web Albums: Lagring av bilder online, f.eks. fra ferieturer, som stort sett deles til venner og familie.
Diskusjonsforum: Som f.eks. Diskusjon.no. Her kan jeg stille spørsmål om ulike ting, diskutere og få masse nyttig informasjon. Det finnes nisjefora, f.eks. for lyd- og bildeprodukter, eller fora for alt mellom himmel og jord. Diskusjonsforumene var var på sett og vis de første sosiale mediene – og dukket opp for fullt i sin moderne form mot slutten av 90-tallet.
Dette er vel sånn grovt sett de tjenestene i kategorien sosiale medier jeg bruker. Det finnes jo en drøss av andre slike tjenester, og jeg har testet ut mange andre enn disse her også, men de jeg nevner over bruker jeg stort sett daglig.
Er det noe du lurer på? Er det noe som er uklart? Jeg svarer gjerne på konkrete spørsmål og utdyper mer rundt disse tingene i forumtråden nedenfor 
Takk for meg, Hardware!
Fra en "workshop" i Hardware.nos tidlige dager, i september 2000 (Martin L. Wirak til venstre)
Jeg føler meg utrolig heldig, priviligert og takknemlig. Det er det veldig mange grunner til, men en av de viktigste er at jeg har fått lov til å jobbe med Hardware.no og nettverket rundt de siste drøye ti årene.
Dette fantastiske miljøet med nisje-nettsider og debattfora hovedsakelig innenfor teknologi, som har hatt en fantastisk utvikling siden den spede starten på slutten av 90-tallet.
Fra mørke studenthybler ble Hardware-spiren født, med Martin L. Wirak i spissen, med et stadig voksende team av flinke folk rundt seg. Vi utfordret de store, mer etablerte aktørene og vokste oss stadig større.
Så spennende ble vi, at Orkla Media etter hvert kom på frieri og vi ble senere en del av Edda Media. Nå sitter Hardware-redaksjonen og de andre søster- og nisjesidene i Edda Media sentralt i Akersgata – men motivasjonen er den samme som før: Hjelpe brukerne til å gjøre de beste kjøpene i en stadig voksende jungel av elektronikkprodukter.
I går hadde jeg min siste dag på kontoret i Akersgata – i det minste i offisielt ærend. Det ble en knakende bra avslutning, med nydelige kaker, noe godt i glasset, og rørende flotte ord og gaver.
“Hardware” har vært babyen min i mange år. Men nå er babyen voksen. Den står for lengst på egne ben. Den har flyttet ut og klarer seg selv. Livet går videre, men slektskapet og tilknytningen vil alltid være der. Jeg vil garantert stikke innom på besøk – selvsagt på nett, men også rent fysisk.
Jeg kommer til å savne nisje-gjengen hos Edda Media, det er helt sikkert. For en fantastisk bra samling med flinke, hyggelige og genuine mennesker!
Tusen takk for meg, takk for at jeg har fått bli kjent med alle sammen og takk for alle som har lest og bidratt til å gjøre Hardware.no og resten av nettverket til det det er.
For min del er Hardware-epoken nå over, men eventyret – det fortsetter videre uten meg. Masse lykke til alle sammen!
Mandag 15. mars starter jeg opp som kommunikasjonsrådigver hos Eidsiva Energi, som er et av landets største energiselskap med ca 1000 ansatte. Jeg har blitt svært godt mottatt der – og gleder meg veldig til å begynne for fullt. Det blir en ny tilværelse med mye nytt å ta tak i – ikke minst i disse “strømpris-tider” 
#Bloggplakaten – ta deg en bolle!
De siste dagene har debatten rundt den såkalte bloggplakaten rast på nettet. Illsinte bloggere har ytret seg enten anonymt, under delvis eller fullt navn, og konsensus blant svært mange virker å være at “dette vil vi ikke ha noe av”.
Bloggerne vil ha seg frabedt at noen kommer og forteller dem hva de får lov til å skrive om. Naturligvis. Og det er jo heller ikke meningen med bloggplakaten.
Dette er rett og slett et sett med råd og tips til dem som blogger, dem som leser blogger og dem som bruker penger på dem. Om du velger å følge rådene er så klart helt valgfritt.
For mer drevne bloggere og de som lever etter pressens egne retningslinjer er dette helt sikkert unødvendig lærdom. Men er god presseetikk så selvsagt for en blodfersk tenåring? Er det så selvsagt for “butikken på hjørnet” som ønsker seg positiv omtale av et produkt på nabolagets populære blogg? Nei.
Jeg har i over ti år på nett sett svært mange grelle eksempler på at folk mangler total forståelse for kjørereglene – enten vi snakker om noe så fundamentalt som ytringsfrihet eller pressens eget regelsett. Gang på gang har jeg opplevd mer eller mindre seriøse aktører som vil kjøpe seg positiv omtale. Som vil ha endret på negativ omtale i publiserte artikler eller foruminnlegg.
Det som er selvsagt for oss med et ben eller to i mediebransjen, er slett ikke like selvsagt for alle andre.
Jeg synes det er topp at Thomas Moen og co går i bresjen for dette. De har klart å skape engasjement og sette søkelyset på noe veldig viktig. Integritet er ikke nøvendigvis medfødt og vokser definitivt ikke på trær i 2010.
Jeg sier ikke at bloggplakaten er perfekt eller at den passer for alle. Fasiten er det ingen som har, men sammen kan bloggverdenen, tradisjonelle medier, PR-folk og andre forme et best mulig egnet sett med retningslinjer. Og det er akkurat det som skjer nå.
Dersom du reagerer på overskriften så er den dels formet for å skape oppmerksomhet – dels rettet mot dem det koker helt over for på grunn av disse velmenende rådene fra menneskene bak bloggplakaten.
Nei, Elkjøp er ikke billigst
“Vi vil være billigst”. Ja, et flott mål det Elkjøp, men dere er ikke helt der enda.
Ifølge siste bunke med døde trær fra el-giganten kan vi blant annet lese om de siste tilbudene på TV-er og annet utstyr og vi oppfordres til å sammenligne med hvem vi vil.
Greit. Ta for eksempel den 37-tommeren fra Samsung på side to, modellen LE32B355WXXE til kroner 3795. Ifølge Prisguide.no er det seks butikker som selger den billigere. Billigst er i skrivende stund PS.no, som selger TV-en til 3495 kroner – altså 300 kroner billigere enn Elkjøp.
Modellen LE32B350 er dessuten så godt som identisk – og den selges enda billigere, fra kroner 3295 hos PS.no ifølge Prisguide.no.
Men dette er langt fra det eneste eksemplet. En annen modell, den LED-baklyste LCD-TV-en Samsung UE40B6050, selges til 13495 hos Elkjøp. Ifølge Prisguide.no er billigste butikk på dette produktet NetOnNet som tar 11 488 kroner for samme produkt – en differanse på 2007 kroner – eller drøye 17 %.
Riktig nok vil det som regel komme noe fraktkostnader på kjøp i nettbutikker – avhengig av hvordan leveringsmulighetene er. Men noen av nettbutikkene har hentelager og/eller fysiske butikker også.
At Elkjøp er billigst er uansett en sannhet med store modifikasjoner. Dog har Elkjøp rett i at prisene deres tåler sammenligning. For hvordan kan man ikke ha rett i et slikt utsagn? Alt kan sammenlignes – men det betyr jo ikke nødvendigvis at Elkjøps priser er de laveste.
Dette var bare to av mange eksempler. Så sjekk for all del nettbutikker og prisguider/prisagenter først. Ikke ta Elkjøps lovnader for god fisk. Etter min mening er dette markedsføring helt på kanten.
Og forresten Elkjøp: Jeg ville heller ikke reklamert så heftig med “vi sjekker prisene hver uke”. På nett gjøres dette av prisagenter og nettbutikker flere ganger hver dag.
Velkommen (etter) til nettalderen.
Kvalitet eller kvantitet?
(Illustrasjon: sxc.hu)
Det er den evige problemstillingen for alle som publiserer redaksjonelt innhold på nett, men den er kanskje enda mer aktuell enn noensinne i disse nedbemanningstider.
Hvor mange saker per dag bør et nettmagasin publisere? Hvor bør fokus ligge – på så mange saker som mulig, gjerne “kopisaker”, eller på få, grundige og egenproduserte saker? Svaret ligger nok et sted der midt i mellom naturligvis, men det er mange nyanser.
Ta for eksempel et lite nisjenettsted som det jeg selv driver – Audiovisuelt.no. Jeg mener selv at daglige oppdateringer på ukedagene er et minimum. Jeg vet jo ikke med sikkerhet at dette er det idelle, men jeg har en formening om at et seriøst nettmagasin bør oppdateres daglig. Ikke minst ser dette ut til å være viktig i forhold til lesertallene (Audiovisuelt bruker TNS). Går det et par dager uten noen publiserte saker, faller lesertallet ganske drastisk.
Som skrivende redaktør bruker jeg rundt 2-3 timer hver dag på nyhetsproduksjon. Dette resulterer gjerne i 1-3 nyhetssaker – typisk ganske korte notiser basert på pressemeldinger eller saker hentet fra andre nettmagasiner. Resten av tiden går med på å jobbe med mer egenprodusert materiale, redigering av andres saker, planlegging og andre administrative oppgaver.
Og tanken har slått meg flere ganger: Bør jeg ikke kutte ut å bruke 30-40 % av arbeidstiden på de simple nyhetene? Bør jeg ikke heller jobbe med dypere og grundigere artikler – egenprodusert materiale med lang levetid og mer slagkraft så og si? Hva er vitsen med å hoste opp saker som andre allerede har dekket før? Hvorfor ikke bruke tiden på noe mer givende, noe mer nyttig?
Men leserne vil jo tydeligvis ha de korte, ikke-eksklusive nyhetssakene også. De blir jo lest. De skaper raske sidevisninger og gjerne debatt – som igjen genererer det vi stort sett lever av – sidevisninger.
Javel, men kan vi ikke gjøre begge deler da? Altså både gi leserne den raske nyhetsoversikten som genererer visninger og videre “spinoffs”, og i tillegg få bedre tid til å produsere enda mer eget, eksklusivt og grundig materiale?
Finner vi en smart måte å gjøre det på, er vi etter min mening et stykke videre. Da kan de frigjorte ressursene settes inn på å lage mer “skikkelig stoff” – stoff som igjen andre vil henvise til, stoff med lang levedyktighet og høy grad av “kred”.
Vi bør iallfall slutte å gjøre ting dobbelt opp på nettet. Alt er bare et klikk unna uansett. Det er ikke vits i å late som om du er alene om en nyhetssak. Bruk heller tiden på det genuine, det solide, grundige og eksklusive – så bidrar du til nettfellesskapet på en konstruktiv måte. Det tror jeg på lang sikt skaffer deg en sterkere merkevare.
Men utfordringen blir å synliggjøre at en slik strategi er den rette. På kort sikt vil det nemlig helt sikkert slå negativt ut på lesertallene. Og horisonten ser ikke ut til å være veldig lang i disse tider.
Digresjon: Hva som faktisk er kvalitet er jo et annet interessant spørsmål. For hvordan måler man egentlig redaksjonell kvalitet på en god måte?
Genial plug-in for Finn.no
Salgshistorikk på plass på Finn
Du er helt sikkert som meg en ivrig bruker av Finn.no, enten det dreier seg om kjøp og salg av bil, bolig eller annet. Når det gjelder boligbiten, finnes det en fantastisk nyttig utvidelse til nettleseren Firefox – som lar deg seg hva boligen har blitt omsatt for tidligere!
Saken er at alle eiendomstransaksjoner i Norge (unntatt aksje- og borettslag) tilbake til 1989 finnes tilgjengelig og søkbart på nettet. Det krever at du kjenner gårds- og bruksnummer – noe boligannonsene på Finn oppgir.
Forumbrukeren Kaare_Krakk på Diskusjon.no har tatt tak i dette og laget et genialt skript som automatiserer denne prosessen. Ved hjelp av Greasemonkey, en teknikk som kan endre utseendet til HTML-sider “on the fly”, får du opp summene som boligene tidligere har blitt solgt for – under selve prisantydningen. Et veldig nyttig verktøy!
Skriptet fungerer med Firefox 3 og nyere – og muligens også andre nettlesere som støtter Greasemonkey – og installeres på denne måten:
- Installer Greasemonkey
- Lukk Firefox
- Start Firefox
- Installer skriptet “salgshistorikk”
- Besøk Finn.no – og voila!
Se også denne diskusjonstråden på Diskusjon.no.
Jeg har plassert min blogg i Hamar på norske bloggkart!
Spillelister for Spotify
Spotify er en knakende bra tjeneste – ingen tvil om det. Jeg betaler gladelig en hundrings i måneden for Premium-versjonen, uten forstyrrende reklameavbrudd og noe bedre lydkvalitet. Samtidig er det ingen tvil om at Spotify kunne vært så mye mer.
Tenk bare så mye mer Spotify kunne gjort rundt det sosiale aspektet. Se sine venners spillelister, se hva andre har lyttet på, ha ulike topplister, anbefalte spillelister osv. Rett og slett bygge et skikkelig community rundt Spotify. Det kommer helt sikkert på et tidspunkt.
Jeg digger å søke rundt etter ny musikk på Spotify, men har mange ganger gått litt tom for nye impulser. Jeg har rett og slett savnet det sosiale aspektet, få enda flere mer inspirasjon rundt hva jeg skal lytte på.
Inntil Spotify selv kommer med bedre løsninger her, finnes det en del “eksterne” kilder som kan inspirere og hjelpe deg til å komme over ny musikk. Her har jeg samlet noen av dem jeg har kommet over:
- Charts.no (ulike topplister, UK Top 40, VG-lista osv).
- Dine Spotify-spillelister her (forumtråd på Diskusjon.no)
- Sharemyplaylists.com (navigering etter sjanger bl.a.)
- Spotifylist.com (diverse spillelister, kategorisert etter sjangre)
- Spotlists.se (ulike topplister)
- Spotifyfriends.com (brukerinnsendte lister, kan bl.a. sortere etter karakter)
- Spotylist.com (diverse spillelister, brukerne rangerer)
- Yourspotify.com (oversiktlig og fin – anbefales!)
Listen oppdateres fortløpende. Tips meg gjerne!
Jeg må også dele et par lister jeg selv har spikret sammen:
- Funky times (masse funky, jazzy, groovy stuff)
- Jazzy laidback dinner & coffee (rolig bakgrunnsmusikk med klasse)
- Time to dance (dansbar “R’n'B-mix” for folk i de tidlige 30-åra)
Det er utrolig motiverende…
… når man i sin første fulle uke som redaktør for et ganske ferskt nettmagasin når 20 000 unike besøkende og setter KLAR leserrekord! Jeg snakker om Audiovisuelt.no – som er Tek.no-nettverkets og Edda Digitals nye satsning innen lyd- og bildesegmentet.
Det er også utrolig gøy å være tilbake i redaktørstolen, etter noen måneder i en rolle som produktsjef og bindeledd mellom redaksjon, teknisk avdeling og salgsteam. Jeg er nok litt for redaksjonell av legning til å trives alt for godt på “den mørke siden”, men det har likevel vært veldig lærerikt.
Denne lærdommen er jeg sikker på blir nyttig å ta med seg inn i min nye rolle. Det skader neppe å vite litt om hvordan sjappa drives. Det skader ikke å vite noe om hvordan “BI-folkene” kommuniserer, eller hvordan hvordan annonsører og sponsorer tenker.
Ellers skjer det vanvittig mye på lyd- og bildefronten, og særlig i den delen som vi på Audiovisuelt skal være gode på – nemlig det som litt moteaktig kalles “det digitale hjem” – når alle produktene snakker sammen, smelter sammen og “alt” kobles opp mot nettet. En TV er ikke bare en TV lenger – og en Blu-ray-spiller gjøre langt mer enn å spille av de runde platene.
Jeg har alltid hatt stor interesse for alt som har med teknologi å gjøre, men hovedinteressen har jo opp gjennom årene vært på PC-hardware. Når jeg nå får mulighet til å fordype meg i en litt annen sjanger, merker jeg at den barnslige nerden i meg kommer frem igjen. Og jeg liker det jeg ser!
Det kommer til å bli en tid med mye hektisk jobbing fremover – men jeg gleder meg enormt til å ta fatt på fortsettelsen. Jeg gleder meg til å leke enda mer nerd!
Bare følg med. Det kommer mye bra lyd- og bildestoff på Audivisuelt fremover. Hold deg gjerne oppdatert ved å følge Audiovisuelt på Twitter.
Bill. mrk. et nytt ben
En samlet mediebransje jakter i disse tider nye forretningsmodeller og inntektskilder. Annonsesalget stuper, og de fleste tror dagens bannerannonsering er forbi gullalderen. Det holder ikke lenger å bare levere kvalitetsstoff og plassere annonser ved siden av. Fremtidens mediebransje må ha langt flere ben å stå på.
Så hvordan skal så nettavisene tjene penger? Det koster nemlig penger å ha dyktige skribenter som produserer gravende og kritisk journalistikk. Samtidig som jeg tror hobby-skribenter (bloggere) til en viss grad kan ersatte en del av den tradisjonele journalist-rollen, vil det utvilsomt være et behov for de profesjonelle tasterne også i fremtiden.
Kachingle i praksis (illustrasjon: Kachingle)
Glem usosiale lukkede betalingsløsninger. Det å sette opp en virtuell vegg mot resten av verden strider totalt mot nettets natur. Nettet handler om lenking og deling. De store brukermassene vil alltid søke til åpne tjenester – det er de åpne tjenestene som får trafikk fra de enorme sosiale nettverkene.
Lukkede tjenester er etter min mening med på å sabotere nettet. Lukkede betalingsløsninger kan riktignok fungere dersom du har et helt spesielt publikum som etterspør den informasjonen bare du kan tilby – men den kategorien tror jeg de aller færreste vil kunne plassere seg i.
Et av mediebransjens nye ben kan være tjenester som Kachingle, en betalingstjeneste grunnlagt av Cynthia Typaldos. Kachingle tilbyr en frivillig betalingsordning – hvor du selv velger å donere en liten fast sum penger månedlig ($5 innledningsvis) , som fordeles mellom dine favorittnettsteder (de du velger å støtte) etter hvor mye tid du har tilbrakt på dem. Tilbake får du “stempler” som viser hvilke tjenester du støtter – som kan vises frem på dine sosiale nettverk.
Kachingle er interessant på mange måter. Først og fremst fordi den ikke legger opp til noen latterlige kunstige murer. De som ikke betaler får tilgang til de samme sakene. Men de som velger å betale for sine favorittjenester får i tillegg til god samvittighet, også potensielt en dose sosial respekt. Grunnleggeren av tjenesten håper hvilke nettsteder du aktivt støtter blir en del av din sosiale profil på nettet.
Spørsmålet er om det er nok – om ikke brukerne må lokkes med enda sterkere lut for å bidra økonomisk. Men jeg har uansett tro på frivillige og sosiale ordninger som dette.
Alene er tjenesten selvsagt langt fra nok til å finansiere nettavisene, men som ett av mange ben er den interessant. Jeg tror også det er lettere for f.eks. mindre entusiast-drevede nettsteder å lykkes med løsninger som Kachingle. VG.no er ikke den første jeg ville gitt pengene mine til, for å si det sånn.
Kachingle åpner portene i løpet av sommeren. Les mer på prosjektets blogg.
#krevsvar: Når blir “Lyse-saken” offentliggjort?
Hvem skal få vite IP-en din?
De siste dagene har stadig større deler av medie-Norge engasjert seg i den såkalte “Lyse-saken”, som handler om at piratjegere vil vite identiteten til bredbåndskunder hos Lyse Tele – uten å måtte gå via politiet.
Lyse Tele nektet selvsagt, og saken havnet i retten. Det oppsiktsvekkende er at Stavanger tingrett har valgt å hemmeligholde kjennelsen – selv om det riktignok bare er midlertidig.
En av grunnene til hemmligholdelsen skal visstnok være frykt for bevisforspillelse. Det er ikke blitt sagt noe om hvilke bevis som skal sikres, men det er imidlertid svært vanskelig å forstå at en offentliggjøring skulle ha noe å si med tanke på bevisforspillelse.
Dessuten kan det være at saken må gjennom hele rettsapparatet før kjennelsen blir offentliggjort. Det betyr i så fall fortsatt hemmelighold – helt til saken er avgjort.
Denne saken er alt for viktig til at den skal renne ut i sanden. Det er en enkeltsak – ja, men likefullt en prinsippsak som kan skape presedens. Vi gir oss ikke før dommen blir offentliggjort og politikerne kommer på banen for fullt – forhåpentligvis skjer det raskt!
Vis ditt engasjement og følg debatten på #krevsvar.
Les også:
- Garanterer at beviset er sikret (TU.no)
- En åpen dialog om #krevsvar (Tekniskbeta.no)
- “Max Manus”-kjennelsen blir holdt hemmelig (DB.no)
- Nettaksjon mot Lyse-dom (HW.no)
Twitter-portal med potensiale
Det dukker stadig opp nye tjenester og muligheter i Twitter-sfæren. En av disse er tvitre.no, som er en portal og søkemotor for norske Twitter-brukere.
Her kan du bla deg rundt i Twitter-brukerne basert på ulike kriterier, som geografi, bransje og så videre. Kjendislisten er også på plass, selvsagt.
Tvitre har også en del interessante statistikk-muligheter, og du får en Tvitre-rank basert på hvor mange norske brukere som følger deg.
Du får “din egen” side når du velger å følge @tvitre – og her er min. Som du ser har jeg i skrivende stund en rank på fantastiske 4428 – som betyr at det er 4427 personer i Norge som har flere norske følgere enn meg.
Bør sjekkes ut!
Enough said!
Google kan som kjent brukes til å søke etter alle mulige slags filer – torrent-filer inkludert.
Dette er noe de fleste vet, men denne nettsiden illustrerer bare så veldig godt hvor meningsløs dommen mot The Pirate Bay er.
(Via Boing Boing)