You are currently browsing the archives for the Familieliv category


Da var ferien (nesten) over

Denne veggen har jeg bygd i sommer (jada, det mangler som vanlig lister)

Denne veggen har jeg bygd i sommer (jada, det mangler som vanlig lister)

Så var fire ukers sommerferie unnagjort. Det har vært veldig bra – temmelig dårlig vær til tross. Jeg har fått gjort unna et par overhengende oppgaver i hus og heim – blant annet oppdeling av kontor til et ekstra soverom (gjesterom). Hagen har også fått en overhaling, med diverse ny beplantning (roser!), trimming av hekk, nedskjæring av forvokste trær/busker osv.

Det føles helt greit å begynne å jobbe igjen. Jeg må jo innrømme å ha fulgt Tek.no-nettverket, Edda Media og mediebransjen generelt ganske tett også i ferien, og en og annen jobbrelatert e-post har nok blitt lest. Men det blir godt å komme skikkelig igang igjen, ikke minst med tanke på mine nye oppgaver som venter.

Fra og med september begynner jeg nemlig i en ny rolle, som redaktør for Audiovisuelt.no. Vi skal lage Norges beste nettmagasin for folkelige lyd- og bildeprodukter! Det blir utrolig spennende – og jeg gleder med vanvittig til å ta fatt på dette. Kjenner du til noen frilansere eller andre dyktige folk vi burde få med på laget som skribenter – gi lyd!

Men HELT over er ikke årets sommerferie – jeg har fire feriedager til som skal tas ut innen august er omme. Et par av dem blir brukt i forbindelse med årets guttetur – denne gangen med telt, sovepose og selvsagt fiskestang til Femundsmarka. Det blir et eventyr uten like!

Digresjon: Om fire måneders tid er vi i julestria. DET er litt rart å tenke på. Men det er likevel en stund til. Ha en givende og flott høst!

Entusiasme til salgs?

1

(Foto: sxc/asifthebes)

Det er slett ikke alt jeg misunner dagens ungdom og unge voksne, men en ting skulle jeg gjerne hatt mer av: Den barnslige entusiasmen.

Det er ikke måte på hvordan en 20-åring skal forandre verden. En 20-åring er verdensmester i det meste må vite – etter å ha bestått videregående, overlevd russetiden og til og med tatt et år i utlandet.

Tidlig i 20-årene er man liksom så rutinert – tror man iallfall, og samtidig så utforskende og interessert i alt. Optimismen for fremtiden er stor. I de spennende 20-årene venter studier, nye venner, kjærester, fest og moro. Man har mange morsomme år foran seg, før man selvsagt går ut i en sikker og godt betalt jobb – av den særdeles spennende sorten.

Entusiasme er bra. Verden trenger entusiasme. Du trenger entusiasme for å møte verden som ung voksen.

Men når falmer egentlig denne entusiasmen – for det gjør den – du blir på et tidspunkt innhentet av realitetene. Og realitetene er at livet for de fleste av oss etter hvert fortoner seg som en uendelig løkke rutiner, et evig puslespill mellom jobb og fritid, mellom å vie familie, venner og kollegaer nok tid.

Du forstår at det å endre verden nok må vente litt – du har avdrag som forfaller og barn du bekymrer deg for. På et tidspunkt får du mer enn nok med deg selv og dine.

De færreste i dette landet har rett til å klage på tingenes tilstand – og det er ei heller det jeg prøver å gjøre. Med kone, barn, hus og hage, gode venner og mer til – er alt på plass sånn sett. Ja, bortsett fra denne barnslige entusiasmen da.

Den forsvant nemlig et sted der på veien. Realismen overtok.

Kanskje er det dette som er 30-årskrisen, i den grad den finnes? Jeg mener selv jeg ikke har merket noe til noen krise, men disse tingene slo meg litt brått og brutalt etter å ha overhørt en gjeng ungdommer på toget.

Makan til entusiasme og energi. Tenk å brenne så mye for tilsynelatende så uviktige ting. Man kan ikke annet enn å være glad på deres vegne.

Jeg tar gjerne en dose av den entusiasmen i bytte mot evnen til å være trygg og reflektert. Men A4-livet mitt gir jeg aldri ifra meg.

Så gøy er det ikke å gå på byen tre dager i uka – tross alt.

Ha en balansert helg!

Pappaperm er herlig…

Lek med Oliver… og du verden så slitsomt! Er nå i min andre uke med pappaperm med barn nummer to – Oliver. Vi gutta ruler kåken og koser oss maksimalt, for all del, men det er ikke fritt for at man lengter litt tilbake til den normale  jobbhverdagens “stress og mas”.

På en merkelig måte er nemlig pappaperm mer slitsomt – både fysisk og psykisk. “Hva, slitsomt å være hjemme og ha fri”  sier du? Jepp. Jeg skal prøve å forklare nærmere.

Mange har i disse dager en jobb som alltid kun er et tastetrykk unna – dvs. at den lille ultraportable PC-en og mobiltelefonen er alle redskaper man trenger. Jobb og fritid henger stadig tettere sammen. Verden tar ikke pause selv om man er borte noen uker  – det renner inn med e-post og telefonsamtaler. Man kan rett og slett ikke unngå å bruke tid på jobbrelaterte ting – selv om man prøver så godt man kan.

Når pappapermen avtjenes i huset, tenker man alltid på de 179 prosjektene som bør settes i gang. Alt fra lister som må på plass til manglende  malingstrøk og større prosjekter som lettvegger og nytt uthus står på planen. En ekte husfar kan jo ikke ha mange uker “fri” uten å gjøre noe skikkelig nevenyttig må vite!

Så pappapermen blir fort en kombinasjon av jobb, oppussingsprosjekter og forefallende husarbeid (vasking, klesvask, matlaging, baking). Og på toppen av det kommer selvsagt det man EGENTLIG skal bruke permen til, nemlig lek og turer med minsten, bleieskift og mating. De to siste tar forresten en ikke helt uvesentlig del av dagen – iallfall føles det sånn etter bleieskift nummer seks.

Det ALLER verste er alle som spør hvordan det er å ha fri og lurer på hva i all verden jeg skal finne på sammen med sønnen i alle disse ukene, hvor viktig det er å ha masse spennende planer i pappapermen. KJØSS MEG! Flere planer er det SISTE jeg trenger!

Skulle det (mot formodning!) bli en unge nr 3 reiser jeg vekk fra PC, mobiltelefon og hus i pappapermen. Øde stillehavsøy, here I come!