Jeg har nå vært eier av en Skoda Octavia 1.4 TSI siden høsten 2009. Og i dag ble den første servicen unnagjort (30 000 km).
Et halvt år med Octavia
Octavia innvendig: Ryddig og uten masse dill-dall
Nå har jeg vært eier av en Skoda Octavia 1,4 TSI stasjonsvogn 2009-modell i drøye fem måneder. Bilen har passert 8000 km og jeg har gjort meg opp en del flere erfaringer.
Som tidligere nevnt var jeg før eier av en 2004-modell Volvo V50 2,0D. En topp bil på mange måter, med unntak av plass og mange tekniske feil.
Jeg har vært inne på forskjellene mellom V50-en og Octaviaen i en tidligere artikkel også. Denne gangen har jeg noe mer utfyllende erfaringer å dele – siden jeg nå har kjørt bilen en del mer enn sist.
Fortsatt happy!
For det første: Jeg er fortsatt godt fornøyd med bilbyttet. For 300 000 kroner har jeg fått en bil med alt av utstyr som jeg ønsker meg, skreddersydd mitt behov. Det har ikke vært noe som helst krøll med bilen hittil (noe annet ville også vært oppsiktsvekkende), med unntak av et flatt vinterdekk (stor, stygg skrue!) og noe singel/grus som har kilt seg innunder hjulet og skapt en fantastisk skrapelyd (det skjedde ca 39 ganger på V50-en også).
Bilen er svært lettkjørt, kontant og presis i både ratting og giring, selv om den manuelle 6-trinnskassa i V50-en faktisk var enda et hakk tightere (men så har jeg aldri vært borti en tettere kasse enn på V50-en heller).
Dette trodde jeg aldri jeg skulle si – men faktisk synes jeg Octaviaen er hakket for stivt satt opp. Det vil si – inntil vinterdekkene kom på. Med 17″ og 225/45 rister og humper det i overkant for en familiefrakter. Men med vinterdekkenes 16″ 205/55 ble det bedre – dog fortsatt klart “stumpere” fjæring enn V50-en. Likevel liker jeg klart bedre biler som heller mot “det stive”, enn slappe og kvapsete franskmenn for eksempel.
NB: Henger uønsket
Hvis du har planer om å trekke mye tunge hengere er ikke 1,4 TSI-en noe du bør trakte etter. Ingen overraskelse kanskje, med tanke på 200 nm og 122 HK, men jeg nevner det likevel. Jeg trakk en stor overbygget henger med diverse møbler tur/retur Hamar-Asker, og det var ingen morsom opplevelse. Selv i litt slakke oppoverbakker slett jeg med å holde følge med trafikken (to pasasjerer i bilen). Så til dere som sier dere trekker campingvogner med denne motoren – “HÆ”? 
Og apropos litt lengre turer: Her er en av svakhetene med Octaviaen – iallfall sammenlignet med V50-en og Volvo generelt, nemlig setene. På kortere turer føles “sportssetene” i Skodaen gode, men de blir fort harde, smale og kort sagt mindre komfortable på langturer. De er langt fra ubrukelige altså, men mot Volvo-setene sliter de big time.
Mer om motoren
Men litt tilbake til dette med motoren: Bilen er kvikk og kjapp i de fleste situasjoner, men med fullastet bil og forbikjøringer i 80 går det merkbart tregere, sammenlignet med den 2,0D-en som satt i V50-en jeg hadde tidligere. Jeg har ikke gjort noen vitenskapelige målinger, det er bare en klar følelse jeg har. Men motoren er mer enn kvikk nok til normalt bruk, og 0-100 går jo unna på under 10 sekunder – med én person i bilen vel å merke.
Dog er jeg ikke helt fornøyd med forbruket enda. På typiske kjøreturer med blandet kjøring viser computeren som regel mellom 0,7 og 0,8. I praksis burde det være ned mot 0,6. På langkjøring har jeg klart å komme ned mot 0,55 – som er brukbart, men likevel ikke optimalt.
Dessuten er jeg ikke fornøyd med måten computeren viser forbruket på – den tar liksom ikke hensyn til “historien” – den viser kun snittet for den siste mila (?) – og dropper alt som har skjedd tidligere. På den måten er det vanskelig å si noe fornuftig om forbruket over tid – med mindre man gjør “manuelle” målinger ved tankpåfylling. Jeg gir bilen 2000 km til – men hvis ikke forbruket bedrer seg da – tar jeg kontakt med forhandler.
En annen ting jeg savner er kontroll av radio og andre funksjoner via rattet. På Octaviaen min har jeg nemlig “sportsrattet” med tre eker, og det var visstnok ikke mulig å kombinere dette med “hurtigtaster”. Senere har jeg sett slike ratt både i Octavia og nye Superb stasjonsvogn, så det er mulig dette har kommet til etter hvert.
Plassmessig er bilen en drøm etter min mening. Den er kompakt utvendig og dermed lettkjørt og fin, men har svært god bagasjeplass. I forsetene er det også godt med plass, men noe mindre i baksetene. Det funker fint med bakovervendte barnestoler, men hvis du ofte plasserer “2-metringer” i forsetene kan det bli litt trangt med bakovervendte barnestoler. Tre barnestoler i bredden kan du bare glemme.
Et stadig tilbakevendende tema er dette med sikkerhet. Jeg får ikke den samme “panserfølelsen” i Skodaen som i Volvo-en. Alt virker spinklere og enklere, selv om Octaviaen tilsynelatenede er godt sammenskrudd. Dørene er klart tynnere, alt virker lettere og mindre solid. Jeg liker heller ikke at den nyeste Octaviaen ikke er testet i NCAP og forrige modell fikk kun 4 av 5 stjerner.
Dette med sikkerhetsaspektet er kanskje den største negative siden jeg opplever ved bilen – men det kan jo være vel så mye subjektivt og bare noe jeg tror. Uansett har jeg ikke tenkt til å teste det ut – for å si det sånn – men det hadde vært flott om bilen ble NCAP-testet.
Konklusjon?
Oppsummeringen min blir følgende: For en familie med ett eller to barn, som stort sett kjører kortere turer og ønsker seg en lettkjørt, fornuftig og topp moderne bil – er det vanskelig å ikke vurdere Octaviaen.
Dersom du er vant til mer “premium”-merker tidligere, må du være oppmerksom på at Skodaen har dårligere komfort og materialkvalitet, selv om kjøregleden ellers er helt på høyden. Dette er på mange måter en ujålete “no-nonsense”-bil, den har det du trenger, kjører godt og er snill mot lommeboka.
Du får den også med en topp DSG (automat)-kasse og selvsagt firehjulstrekk, hvis du ønsker det. Jeg har aldri savnet sistnevnte, men DSG har jeg faktisk begynt å snuse litt på. Det spørs om det er noe alderen - jeg har på en måte girt meg ferdig. Men vi får se.
Det som er sikkert er at jeg iallfall prøvekjøre nye Suberb stasjonsvogn, selv om jeg garantert beholder Octaviaen i et par år til. I det minste er det iallfall planen
Er det noe konkret du lurer på ved Skoda Octavia? Bare spør i kommentarfeltet nedenfor, så skal jeg svare etter beste evne.
Fra Volvo V50 2,0D til Skoda Octavia 1,4 TSI
Jeg lovte å komme tilbake med mer av mine erfaringer etter bilbyttet - og here goes!
Nå har jeg altså vært Skoda-eier i en måned. I juni bestemte jeg meg for å handle nybil i form av nye Skoda Octavia – etter å ha sondert markedet, prøvekjørt en rekke modeller, lest tester og forhørt meg i ett års tid.
Fra før eide jeg en Volvo V50 – en knakende bra bil på mange måter, men likevel med for mange ulemper til at jeg kunne beholde den. På listen over ulemper med Volvoen kan jeg nevne:
- Plassen (svært trangt bagasjerom)
- Stadige småfeil og tull med det elektriske (fikses stort gratis eller sterkt rabattert av Bilia, men dog et stort irritasjonsmoment)
- Dyr service (ca 6500 kroner hos Bilia)
- Forholdvis korte service-intervaller (20′ km), iallfall sammenlignet med 30′ på nye biler.
I tillegg ville jeg kvitte meg med bilen før den nådde 100′ – det ligger vel en slags psykisk grense rundt der. Iallfall har jeg det for meg at 93450 km i salgsøyemed ser langt bedre ut enn 103530.
Ellers var det ikke fritt for at bilbyttet også hadde en annen motivasjon: Et ønske om en forandring i min autofile hverdag. Etter drøye 3 år med samme bil begynte det å klø hardt i fingrene. I tillegg har jeg alltid drømt om å eie en helt ny bil – en bil som bare jeg har kjørt – en bil som lukter nybil – en bil som har garantien på stell.
Om den er lurt å spandere 300′ på en ny bil er en annen sak. Ja, jeg VET at den raser 50′ i verdi idet jeg cruiser ut fra butikken. Og ja – jeg VET at jeg med den samme summen penger kan få langt mer prestisjefylte modeller som E-serie, 5-serie, A6 og V70 – for å nevne noen.
Men nå er en gang valget gjort – og jeg er innstilt på å leve med Octaviaen en stund. Så hva er mine erfaringer etter en måned med bilen? Hva er de største forskjellene fra V50-en? Jeg ramser opp punktvis med utbroderende forklaringer:
Byggekvalitet
Og da tenker jeg ikke først og fremst på interiøret – selv om også dette føles billigere i Octavia enn V50. Men forskjellen innvendig er faktisk ikke SÅ stor – her har Skoda tatt kvantesprang. Nei, jeg snakker om det utvendige. Om karosseriet. Dette fremstår som den største forandringen for min del. V50-en føles solid som en tanks når dører slås igjen. Du hører det på lyden. Du merker det når du tar i dørhåndtaket. Panser og tak gir langt mer etter på Octaviaen. Den føles i det hele tatt mer spinkelt bygget. Dørene ser tynnere ut, stålet som er brukt ser tynnere ut. Jeg har dog ikke sammenlignet bilene direkte – det er bare en følelse jeg har, så jeg HÅPER dette er mer av en psykisk greie enn en reell – men jeg tviler… Den nye Octaviaen er dessuten ikke testet av Euro NCAP enda – den forrige modellen fikk kun 4 av 5 stjerner.
Motor
Joda – det ER merkbar forskjell på Octavia 1,4 TSI med 122 HK/200 nm og V50 2,0D med 136 HK/320 nm. Noe annet ville vært vrøvl. Men spørsmålet er om du faktisk trenger det ekstra skyvet – eller drakraften om du vil – som en passe sprek 2-liters dieselmotor tilbyr. Når det gjelder 0-100 er Octaviaen faktisk like kjapp – men den føles ikke like responsiv – særlig ikke når du har fått opp farten. Ved forbikjøringer i området rundt 80 km/t synes jeg det går merkbart tregere – men dette er kun en subjektiv oppfatning.
Octaviaens 1,4 TSI gruser imidlertid V50-ens 2,0D på ett område: Støy. Jeg er noen ganger usikker på om motoren har startet eller ikke i Octaviaen. Det “problemet” har ikke dieselbilene – for å si det sånn. Men det skal også nevnes at dette kun har sin fordel i lave hastigheter. Når du kommer opp i 50-60 km/t blir uansett støyen fra dekk og bilen for øvrig høyere enn motorstøyen. Så det er egentlig kun i lave hastigheter at TSI-motorens lave støy kommer til sin rett.
Og apropos støy – jeg synes det støyer mer fra omgivelsene i Octviaen enn i V50-en. I 80-90 km/t blåser og buldrer det en anelse mer i kupeen synes jeg. I Octaviaens favør skal det imidlertid sies at den står på 225/45-17″, mot 225/55-16″ på V50-en. Det blir spennende å se, eller skal vi si høre, når vinterdekkene med 205/55-16″ kommer på.
Men jeg er imponert over hvor kvikk 1,4-en faktisk er. Den føles som en langt større motor, og mange har sammnlignet følelsen med en 2,0-liters bensin. Til den prisen må motoren være et funn. Så ble den også kåret til årets motor i 2009 – dog med kompressor i tillegg til turbo – som gir rundt 170 gamp. For øvrig vurderer jeg å chippe motoren til 150 HK/250 NM – vi får se om det blir noe av.
På ett område skuffer derimot 1,4 TSI-en stort hittil: Drivstofforbruket. Det er blitt forespeilet 0,63 l på blandet kjøring og ned mot den magiske halvliteren på langkjøring. Jeg er ikke i nærheten. Godt blandet forbruk ligger stort sett rundt 0,75, mens jeg på langkjøring så vidt klarer å presse kjærra under 0,7. Det er for dårlig. Jeg håper dette bedrer seg etter hvert som bilen kjøres inn – den har tross alt bare så vidt rundt de første 100 milene. V50-en lå på sin side på rundt 0,63 på blandet kjøring og rundt 0,5 på langkjøring (rekorden var 0,43 fra Hamar til Trondheim – med full sommerbil).
Jeg har for øvrig ikke kjørt bilen på de helt store langturene med full oppakning enda – så jeg kommer tilbake med en rapport når dette har skjedd.
“Handling”
Octaviaen er svært lettkjørt og styrefølelsen er etter min mening helt kanon. Den slår V50-en der synes jeg. Den er fast og fin, gir god respons fra underlaget. Dog er komforen/dempingen litt svakere – men dette kan like gjerne skyldes mindre gummi på dekkene. Octaviaen heller mot det sportslige synes jeg – og det passer meg bra. Jeg vurderte å bestille bilen fabrikksenket med 2 cm, men er glad jeg ikke gjorde det. Den er fast nok!
6-trinnskassen er også tett, stram og lettsjaltet – men faktisk en anelse mer “slarkete” enn V50-ens, som riktinok den tighteste jeg noengang har vært borti.
Plass
Vel, her har ikke V50-en nubbesjans. Riktignok er plass i forseter og bakseter omtrent på samme nivå som V50, men bagasjerommet virker sånn omtrent 50 % større. Og ser man på de offisielle tallene er det ikke mye galt. Octavia rutter med 580 liter, mot V50-ens 420. Det er veldig bra med såpass god bagasjeplass, for en bil som ikke måler mer enn 457 cm i lengden. Plassen må man likevel ta igjen et sted – og det er i baksetet. Sammenlignet med biler som Mondeo og Passat blir Octavia klart trangere i baksetet – men hvor god plass trenger egentlig kidza? De er ikke SÅ lange i bena. Og bakovervendt barnesete er null problem – jeg har ett av dem i daglig bruk selv.
Design
Jeg innrømmer det glatt – V50-en er designmessig mer vellykket, særlig bakfra og fra sidene. Det er store overheng på Octavia – og det er ikke direkte lekkert. Forfra ser den etter min mening veldig bra ut – og helheten er ikke direkte gærn. Men den er langt fra vågal og vil helt sikkert av mange karakteriseres som kjedelig og nøytral. Men det bilen taper på i det visuelle tar den altså igjen på det praktiske. Det er massevis av innvendige smårom, flaskeholder i sideørene, to store rom i bagasjen osv osv.
Status
Neida, Skoda er ikke like “kult” som Volvo. Iallfall ikke like “kult” i betydningen av status. Naboen blir neppe fra seg av misunnelse. Venner og kollegaer tenker neppe at “se på han – han har virkelig gjort det bra!”. Skoda Octavia ustråler imidlertid nøkternhet og fornuft. Det er en topp moderne bil, spekket med masse finesser og utstyr, men den er ujålete og akseptert. Se han kjører Octavia, det må være en fornuftig og balansert person som har bena godt plantet på jorda. Og kanskje er han litt kjedelig…? Åkke som – jeg betrakter Octavia og Skoda som veldig “up and coming”. Det er liksom blitt noe kult over det å være ujålete også. Over det å få mye bil for pengene. Over det å ikke sløse. Og det skader ikke at bilene går og går – og stadig kommer svært godt ut i ulike fornøydhetstester.
Oppsummert
Jeg angrer på ingen måte byttet av bil. Men jeg trodde ikke jeg skulle savne Volvoen på den måten jeg gjør. Jeg savner faktisk det å kjøre Volvo – et merke som jeg mener har bra balanse mellom premium og fornuft. Jeg savner den opplevde byggekvaliteten, men jeg håper og tror savnet er uberettighet. Samtidig digger jeg å ha en så lettkjørt, romslig og (forhåpentligvis) driftssikker bil som Octaviaen – med akkurat det ustyret JEG ønsket meg. Det er en ny bil, med nybilgaranti og digg lukt. For 300′ er jeg ikke i tvil om at det er et bra kjøp – nybil til tross. Og jeg må heller ikke glemme at Volvoen kostet 100′ mer som ny – og det var i 2004.
Men ny bil til tross – jeg slutter på ingen måte å følge bilmarkedet og skumme gjennom annonsene på Finn. En gang bilinteressert…
På gjenhør!
Octavia 1,4 TSI parkert i garasjen
Så var dagen her. Min lenge etterlengtede Skoda Octavia 1,4 TSI stasjonsvogn har ankommet. Etter å ha bestilt den 12. juni ble jeg først forespeilet en leveranse helt i begynnelsen av august. Det virket litt optimistisk, med tanke på at etterspørselen etter akkurat denne motoren har vært svært stor.
Det gikk da heller ikke mange ukene før jeg fikk beskjed om at bilen ikke ville bli klar før tidligst i midten av september, med antatt leveranse en gang mot slutten av måneden. Men – en solrik og flott 9. september ringer min hyggelige kontakt i Hamjern Bil og forteller at nå er bilen her! Det er ikke fritt for at blodpumpa begynner å slå hos en stakkars bilinteressert når slike beskjeder mottas.
Og – i dag – har jeg altså opplevd rene kinderegget i stor skala – julaften, nyttårsaften og 17. mai på en og samme dag. Jeg har hentet min nye bil. Nå står den trygt plassert i garasjen, med 75 kilometer på teller’n.
Så hva er dommen etter første dag? Vel, førsteinntrykket av bilen da jeg prøvekjørte var jo knallbra, så det har jo ikke endret seg på så kort tid. Jeg har imidlertid oppdaget noe ekstra småtteri som jeg liker godt – ting som:
- Avkjølt hanskerom og rom i midtarmlene (kan slås av/på)
- Skyvbar midtarmlene
- Smart oppbevaringsplass inne i seteputene foran
- Det er HØYT under bakluka – jeg står fint oppreist med mine 193 cm
- Lydanlegget med Bolero-spilleren låter bra
- Elektrisk innsvingbare sidespeil er inkludert
- Setevarmen kan stilles i tre nivåer
- Lys under sidespeil, slår seg på ved opplåsing av bil
- Store rom i siden på hver side av bagasjerommet
Detaljer, ja vel, men det noen ganger utgjør detaljene den store forskjellen.
Jeg kommer tilbake med en mer grundig rapport når flere mil er påkjørt.
So far so god!
Lang leveringstid på Octavia TSI
I dag har jeg fått beskjed om at produksjonen av min nye bil blir forsinket – og ikke kommer i gang før uke 35. Det er slett ikke overraskende, men likevel ganske skuffende.
Octavia 1,4 TSI: 15 ukers leveringstid krever en dose tålmodighet
Opprinnelig var produksjon bekreftet fra fabrikk til å begynne uke 26 – men det forstod jeg alt ved bestilling i uke 24 var alt for optimistisk.
Det betyr at total leveringstid på min nye Skoda Octavia 1,4 TSI ser ut til å bli 15 uker – minst. Den ventes å ankomme i Staden i slutten av september.
Jeg overlever det, men det er klart det er småkjipt. Det er uansett verdt å vente på denne god-motoren, som i badass-versjonen med både turbo og kompressor ble kåret til årets motor 2009!
Den som venter…!
Valget er tatt – Octavia 1,4 TSI bestilt!
Jada, jeg vet svart er råest, men av praktiske hensyn valgte jeg cappuccino beige metallic
Valget er tatt. Bilen er bestilt. Etter omlag ett år med ymse prøvekjøring og masse research er jeg i boks.
Eller – det vil si – bilen er bestilt. Den er slett ikke i boksen sin enda.
Ikke uventet ble det en Skoda Octavia 1,4 TSI, 2010-modell. Bilen imponerte meg stort med denne motoren. 1,4-liters motor i en såpass stor bil høres for de fleste merkelig ut, men den er faktisk råsterk – maks dramoment på 200 nm er på plass alt ved 1500 RPM, og følger deg helt opp til 4000 RPM.
I praksis føles motoren mer som en 2-liters turbodiesel med 130-140 gamp. Og forbruket er på dieselnivå, rundt halvliteren på langkjøring. Og mye mer godt kan sies om denne motoren, som også er å finne i ymse VW- og Audi-modeller.
Så hvorfor ble det en Octavia? Det åpenbare er at den gir svært mye bil for pengene. For ganske nøyaktig 300 000 får jeg en bil med blant annet følgende utstyr:
- Sprek, bensingjerrig og stillegående motor (200 nm/122 HK)
- 6-trinns manuell kasse
- Xenon-lys som svinger med rattet
- 17″ felg 225/45 på sommer og 16″ 205/55 på vinter (Continental-dekk)
- Tosidig klima
- Tre-eket skinnratt og skinn på girspake
- “Sportsseter”
- Mørktonede ruter bak
- Ryggesensor
- Cruise-kontroll
- CD/MP3-spiller med stor touch-screen og 6-platers magasin
- 8 høyttalere
- Maxi-dot (utvidet kjørecomputer med god grafikk)
- Regnsensor
- Elektriske speil og vinduer
- Delingsnett/gitter mellom baksete og bagasjerom
- Avtagbart hengerfeste
- Takrails, sølvlakkerte
- Matte til bagasjerom
Og det er selvsagt mye mye mer.
Mange synes nok det virker råflott å kjøpe en splitter ny bil. Og det er liten tvil om at verdifallet er stort og at man får flotte bruktbiler med langt høyere status til slike summer.
Status betyr imidlertid lite for meg – og jeg har alltid drømt om det å eie en helt ny bil, som er skreddersydd med akkurat det utstyret JEG vil ha. En ny bil, som forhåpentligvis gir et problemfritt bilhold i noen år fremover, bl.a. takket være fabrikksgaranti og lange serviceintervaller (30′ på denne Octaviaen). Det er unektelig noe jomfruelig over en ny bil. Jeg kan allerede kjenne nybil-lukta!
Leveringstid er forresten ca 8 uker, dersom alt går etter planen. Det meldes forresten om STOR pågang etter Octavia med denne motoren på kontinentet, spesielt dersom du skal ha utgaven med automatkassa (DSG). Ventetider opp mot 6 måneder ryktes. Produksjonen av min bil skal visstnok starte i uke 26 – fingers crossed.
Jeg kommer tilbake med en mer utfyllende rapport etter å ha eid bilen noen uker. Måtte sommerferien går fort dette året!
Octavia 1,4 TSI imponerer!
Jakten på en ny familiebil til maks 300 000 kroner fortsetter. I dag har jeg endelig fått prøvd Skoda Octavia med den særs spennende 1,4 TSI-motoren. I Octavia yter den 200 NM og 122 HK takket være turbomatingen. Og jaggu imponerer den!
Du kan nesten ikke høre motoren når du starten bilen. Lydnivået under kjøring på normale turtall er også svært lavt. Den går rett og slett ultrastille. Bunndraget er bra, du har fullt moment alt ved 1500 RPM, men jeg merker jo godt at det mangler 120 NM som jeg er vant til fra V50-en. Men Octaviaen har langt større register å spille på – og klager ikke på både 4 og 5000 omdreininger. Den er kjapp til å svare på gasspedalen og virker kvikk og fin i alle situasjoner.
Jeg har imidlertid ikke testet med fullastet bil. Spørsmålet er om jeg gidder. For dette virker så imponerende at det nesten er for godt til å være sant.
Materialkvaliteten innvendig er absolutt godkjent – etter min mening klart bedre enn f.eks. Fords plastic fantastic-verden. Til 300 000 får jeg en modell som er spekket nøyaktig etter mine ønsker, med “sportsinteriør”, skinn på ratt og gir, cruise, tosidig klima, Xenon, hengerfeste, mørktonede bakruter, “hundegitter”, ryggesensor (for kona!) og 6-trinns kasse. For å nevne noe.
Og viktigst av alt: Barnevogna passer i bagasjen – på langs! Leveringstid er forresten 2 måneder. Og da får jeg en 2010-modell!
Det spørs om dette ikke er avgjort nå… skjønt, HELT sikker er jeg ikke.
-
- Du vet du er bilnerd når du tar bilder av motoren… (motorvask anyone?)
-
- Ser ikke verst ut heller! (bortsett fra måkedritten)
-
- Barnevogn-testen med glans!
Valg av bil – følelser eller fornuft?
Skoda Octavia er et alternativ
Det å handle bil er ikke bare enkelt. Særlig ikke for en som er langt over middels interessert i emnet. Det at bilen ikke bare dreier seg om følelser og det å tilfredsstille en autofil trang, men vel så mye skal være et praktisk verktøy i familiehverdagen, gjør ikke valget enklere.
For bilen skal ikke bare gjøre 0 til hundre på under 10 sekunder, den skal ikke bare sitte som limt til underlaget i enhver hårnålssving. Den skal ikke bare formidle hver minste detalj av underlaget – og reagere lynraskt og korrekt på dine rattslige bevegelser.
Den skal også ha plass til feriebagasjen. Det være seg to kofferter, tre store sekker, et par bager, og en barnevogn eller pulk. Ja, også to barn i hver sin solide barnestol og kone (med tilbehør) da.
Det er uaktuelt å bruke uhorvelig mye penger på bil. Det viktigste er å ha en driftssikker og trygg bil, men den skal nå helst ha flest mulig av de autofile egenskapene på plass. Det å bruke særlig mer enn 300 laken er iallfall utelukket.
Fra før av kjører jeg en Volvo V50 2.0D. En herlig bil på mange måter, men hovedankepunktet er et noe trangt bagasjerom. Jeg har faktisk enda til gode å kjøre en bil som gir meg en vesentlig bedre kjøreopplevelse enn V50-en. Nå har jeg ikke sammenlignet med veldig dyre biler, men jeg har kjørt alt fra nyere og eldre Volvo V70-er, den forrige Honda Accord-en, Ford S-Max, Ford Focus og Mazda 5 til Skoda Octavia.
Nye V70 blir for dyr, og den forrige modellen er litt kjip designmessig i forhold til V50-en, og dessuten vel dvask i oppsettet. S-Max er bra, kjører veldig godt, men har så mye plastikk innvendig at jeg nesten ikke tør å ta i den. Det samme gjelder egentlig Mazda 5. Den forrige Accorden er fin og kjører knallbra med 2,2-literen, men er utdatert innvendig og dessuten noe dyr i forhold til hva man får. Den nye Accorden er rålekker, men for dyr og dessuten for trang.
Den nye Octaviaen er derimot meget interessant. Man får en helt ny modell innenfor det pristaket jeg har satt meg. Jeg har prøvekjørt 4×4-modellen med 1,9d – slett ingen dum kjærre. Fin innvendig, kjører bra og har god bagasjeplass. Den gamle pumpedysemotoren er imidlertid moden for utskiftning – den knatrer og bråker, så den er uaktuell av den grunn.
Derimot sikler jeg litt på å spekke opp en utgave med den turbomatede 1,4-literen på 122 HK. Den skal by på lavt forbruk og gode ytelser. Den skal iallfall prøvekjøres – så får vi se. Det er uansett veldig fristende å eie en ny bil – med garantier og alt på stell.
Ellers tar jeg gjerne imot tips på driftssikre og drivstoffgjerrige stasjonsvogner med god plass til maks 300′. Dersom den er i stand til å pirre en autofil sjel er jeg veldig happy. Men kjenner jeg meg selv rett blir det nok først og fremst fornuften som styrer bilvalget denne gangen – også.