Så har jeg gjort det. Gått til anskaffelse av en kaffemaskin. Ja, du vet – slike som kverner hele kaffebønner og greier. Men hvordan funker den da?
Ti sikre tegn på at du er nerd
Dette er ikke et forsøk på å drite ut alle nerder der ute. Det å være nerd trenger slett ikke være noen negativ greie – ofte tvert imot. Continue reading →
Velkommen, o’kreative vår!
Eller? I dag formiddag lavet nemlig snøen ned her på Hamar. Men den ble ikke værende heldigvis, og nå i kveld har solen atter tittet frem. Continue reading →
Dypere myr finnes ikke
Og ikke bare er myra dyp – den er mørk, kald og lukter råte og fordervelse. Myra heter Briskeby og jeg var midt oppi den i dag.
0-1 på hjemmebane i 2. divisjon er trolig det verste jeg har vært med på i fotballsammenheng. Makan til tafatthet, høye skuldre og nervøsitet i tjukke lag.
I dagens kamp mot Tromsø 2 ble det helt tydelig at Kamma mangler ledertyper. Mens Vegard Bjerke var på banen hadde vi bra kontroll, men i hans fravær falt det helt sammen. Midbanen maktet ikke å ta tak. Det var ingen prating, ingen som “gutset” og dro med seg de andre. Det var alt for mange sleivete avleveringer og alt for mye jobbing en og en.
På topp var det svært tafatt og lite vilje. Og de sjansene vi fikk, for vi fikk faktisk en håndfull, ble sølt bort på verste lilleputt-vis.
Nedturene vil liksom ingen ende ta for Kamma.
Men jeg vender nok tilbake til myra likevel. Den har nemlig tørket opp før.
Trua er medfødt. Lenge leve trua!
Takk for meg, Hardware!
Fra en "workshop" i Hardware.nos tidlige dager, i september 2000 (Martin L. Wirak til venstre)
Jeg føler meg utrolig heldig, priviligert og takknemlig. Det er det veldig mange grunner til, men en av de viktigste er at jeg har fått lov til å jobbe med Hardware.no og nettverket rundt de siste drøye ti årene.
Dette fantastiske miljøet med nisje-nettsider og debattfora hovedsakelig innenfor teknologi, som har hatt en fantastisk utvikling siden den spede starten på slutten av 90-tallet.
Fra mørke studenthybler ble Hardware-spiren født, med Martin L. Wirak i spissen, med et stadig voksende team av flinke folk rundt seg. Vi utfordret de store, mer etablerte aktørene og vokste oss stadig større.
Så spennende ble vi, at Orkla Media etter hvert kom på frieri og vi ble senere en del av Edda Media. Nå sitter Hardware-redaksjonen og de andre søster- og nisjesidene i Edda Media sentralt i Akersgata – men motivasjonen er den samme som før: Hjelpe brukerne til å gjøre de beste kjøpene i en stadig voksende jungel av elektronikkprodukter.
I går hadde jeg min siste dag på kontoret i Akersgata – i det minste i offisielt ærend. Det ble en knakende bra avslutning, med nydelige kaker, noe godt i glasset, og rørende flotte ord og gaver.
“Hardware” har vært babyen min i mange år. Men nå er babyen voksen. Den står for lengst på egne ben. Den har flyttet ut og klarer seg selv. Livet går videre, men slektskapet og tilknytningen vil alltid være der. Jeg vil garantert stikke innom på besøk – selvsagt på nett, men også rent fysisk.
Jeg kommer til å savne nisje-gjengen hos Edda Media, det er helt sikkert. For en fantastisk bra samling med flinke, hyggelige og genuine mennesker!
Tusen takk for meg, takk for at jeg har fått bli kjent med alle sammen og takk for alle som har lest og bidratt til å gjøre Hardware.no og resten av nettverket til det det er.
For min del er Hardware-epoken nå over, men eventyret – det fortsetter videre uten meg. Masse lykke til alle sammen!
Mandag 15. mars starter jeg opp som kommunikasjonsrådigver hos Eidsiva Energi, som er et av landets største energiselskap med ca 1000 ansatte. Jeg har blitt svært godt mottatt der – og gleder meg veldig til å begynne for fullt. Det blir en ny tilværelse med mye nytt å ta tak i – ikke minst i disse “strømpris-tider” 
Nisjebutikkene dør ut
Artikkel i dagens Hamar Arbeiderblad
Og da snakker jeg først og fremst om fysiske butikker, som gjerne er lokalisert i by-sentrene rundt omkring. Senest i dag skriver Hamar Arbeiderblad om at Hamars eldste butikk, Hamar Farvehandel, stenger dørene etter 161 års drift – etter stadig dårligere omsetning.
Butikken har aner helt tilbake til 1849, og har alltid vært plassert sentralt i Strandgata i Hamar. Men det spørs jo hvordan man definerer sentralt. Kunder i 2010 vil jo helst parkere inne i butikken og selvsagt parkere helt gratis.
Sånn sett sliter nisjebutikkene i sentrum hardt i konkurransen med de store kjøpesentrene og kjedene, som “alltid” er åpne og alltid har massevis av ledige og gratis parkeringsplasser.
Så blir det ikke bedre heller når det å parkere i sentrum stadig blir dyrere, selskaper som Europark står klare til å kaste seg over deg – og fartsgrensen blir så lav at det snart er raskere å gå (Hamar har innført 30-sone i deler av sentrum).
At de små nisjebutikkene ikke kan konkurrere med de store på pris er noe alle forstår, og det er ofte også greit for folk, så lenge man får igjen i form av bedre kunnskap og kundeservice. Og det får man som regel!
Jeg har aldri opplevd i nærheten av samme service og kunnskapsnivå hos Byggmax, Jernia eller Maxbo som på Hamar Farvehandel – for å si det sånn. I butikker som dette finner vi dedikerte fagfolk som gjerne jobber med det som er hobbyen sin. Som lever og ånder for et fagområde og ofte har lang erfaring (ja da, det finnes helt sikkert unntak).
Men likevel er jeg en av synderne. Jeg foretrekker kjedene, jeg foretrekker kjøpesentrene, jeg foretrekker nettbutikkene. Det er raskere, mer praktisk, det bare blir sånn. Sånn sett har jeg min del av skylden for at butikker som Hamar Farvehandel går dukken.
Hvordan kan denne utviklingen stoppes? For alle vil jo gjerne ha nisjebutikkene, med sin gode service og sitt litt spesielle utvalg, bare at ingen bruker dem… Alle ønsker seg et levende sentrum, med små og koselige butikker, et yrende folkeliv og variert tilbud.
Men alle vil gjerne ha kjøpesentrenes praktiskhet også. Alt til sin tid. Kan vi få begge deler eller må vi velge? Kan utviklingen stoppes eller er den helt naturlig og tvingende nødvendig?
Finnes suksesshistorier om byer som har klart å bevare et levende sentrum og lagt til rette for at nisjebutikker skal kunne klare seg? Om nisjebutikker som har klart seg i konkurransen mot de store? Hva har de i så fall gjort?
Jeg føler med de ansatte i Hamar Farvehandel og alle andre som har vært med på å bygge opp butikken opp gjennom årene. Kanskje er det ikke for sent å redde denne tradisjonsrike butikken med all sin gode fagkunnskap. Dens gode navn og rykte og ikke minst sjel forsvinner iallfall ikke over natta.
Kebab-sjapper har vi uansett nok av i sentrum.
Nye utfordringer venter meg
Foto: sxc.hu
Nytt år og nye muligheter som det så fint heter. For min egen del blir det iallfall nye utfordringer på jobbfronten i 2010. Etter å ha vært i ulike roller tilknyttet Hardware.no og Hardware-/Tek.no-nettverket siden januar 1999, er det nå klart at jeg forlater denne sfæren.
Jeg har takket ja til en stilling som informasjons- og kommunikasjonsrådgiver i Eidsiva Energi – Innlandets største industriselskap og en av Norges største energiprodusenter med ca 1000 ansatte.
Det føles rart å forlate “Hardware”, men samtidig synes jeg det virker veldig forlokkende å ta fatt på noe helt nytt. Jeg har ikke lenger DEN enorme interesse for data-hardware og relatert teknologi. Noe av nerden i meg har nok forsvunnet underveis, selv om jeg fortsatt har langt over snittet interesse for dingser og teknologi.
Jammen har det vært litt av en reise med Hardware. Fra mørke gutterom på slutten av 90-tallet, til tipp-topp moderne lokaler midt i hjertet av Oslo – i Akersgata. Det er lett å si at “alt var bedre før”, men det er klart det var spesielt moro når vi som amatører begynte å vokse og de store medieselskapene banket på døra. Det har vært utrolig lærerikt å være en del av hele denne prosessen, fra de tidlige gründer-årene til den langt mer proffe tilværelsen under eierskap av Edda Media.
Jeg har dypt takknemlig for å ha fått være med på dette eventyret, som ikke hadde vært mulig uten alle de dyktige folkene som har bidratt opp gjennom årene – lønnet eller ulønnet. Det finnes så utrolig mange flinke folk i Norge – og dugnadsånden er enorm dersom det legges til rette for det. Aldri glem å ta vare på ildsjelene!
I Eidsiva vil det fortsatt dreie seg mye om teknologi – det blir mange ulike områder å sette seg inn i. Bioenergi, vannkraft, el-biler og fiber/bredbånd er noen av områdene Eidsiva fokuserer på, i tillegg til alt som omhandler den tradisjonelle driften av strømnettet. Det er en stor, solid og samtidig innovativ bedrift, som virker å satse seriøst på sine medarbeidere. Jeg har fått et veldig positivt inntrykk av Eidsiva så langt og gleder meg masse til å ta fatt på jobben.
Jeg har min siste arbeidsdag i dagens rolle som innleid fagredaktør ved Audiovisuelt.no den 14. mars. Det er fortsatt mye som skal gjøres før jeg forlater den posten, så det blir definitivt ikke snakk om noen latmannstilværelse i tiden fremover. Det blir business as usual til siste arbeidsdag.
Godt nytt år og lykke til med egne utfordringer! 
Har du orden i sokkekaoset?
(Foto: Sxc.hu)
Har du alltid orden i sokkeskuffen? Har du aldri problemer med å finne et par like sokker? Da er det bare å gratulere – du kan herved slutte å lese videre.
Min egen sokkeskuff inneholder kanskje 20-30 par svarte sokker – eller det vil si – “svarte” og “par”. De var nok ganske svarte en gang og de hørte nok naturlig sammen med et annet eksemplar av arten. Nå kommer de i ulike nyanser av grått, med noen bortimot svarte varianter innimellom, og de har mistet sin naturlige følgesvenn.
Det er ikke sjelden jeg sliter med å finne et par som funker sammen. De må jo ha sånn nogenlunde samme farge, struktur og fasong. En lysegrå ankelsokk og en sort ulvang-sokk er liksom ikke helmatch. Og ofte dukker det opp varianter med hull og andre skavanker, som brått og uventet sendes til de evige jaktmarker via kjøkkebenken.
Flere ganger har jeg tenkt at NÅ må jeg se å kvitte meg med samlingen. Rett og slett bare pælme hele sullamitten og gå til innkjøp av et fresht og nytt parti sokker. Gang på gang har det blitt utsatt. Jeg tar meg selv i å kjøpe et par i ny og ne – for de koster jo gjerne litt også – iallfall hvis du skal ha kvalitetssokker. Dessuten er ikke sokke-shopping verdens kuleste idrett.
Og hvis du ikke har merket det enda – så er det ganske stor forskjell på sokker – selv noe så enkelt som svarte sokker. Enkelte holder deg tørr og varm og gir deg en bra følelse, mens andre er stikkende, holder på fuktigheten i bruk, passer dårlig på foten og er generelt ubehagelige. Noen varer en evighet, andre går det hull på etter et par uker med trappeløping (antisklitapen i trappa har sokker som favorittrett).
For min del var det uansett på høy tid å handle. Men hvor burde jeg kjøpe sokkene mine? Jeg har blandede erfaringer med billigsokker fra f.eks. H&M, og sorte sokker i mer eksklusive sjapper koster jo gjerne en hånd og to tær. Men hva med nettbutikkene?
Joda, det finnes naturligvis nettbutikker som selger sokker, f.eks. Ametrine og EFI, og noen av dem tilbyr sågar et abonnement – slik som SuperSocks og Svartesokker.no. Sistnevnte er en nystartet tjeneste, som blant annet drives av en god venn av meg – @trulsvaagan. Jeg bestemte meg for å sjekke den ut.
Førsteinntrykket av butikkløsningen til Svartesokker.no er at det ser litt 2001 ut, men det er for så vidt oversiktlig, ryddig og greit. De er også tilstede på Twitter og Facebook – ikke den helt voldsomme aktiviteten enda, men uansett bra. Dog burde de brukt en page/side i Facebook, fremfor en gruppe. Det anbefalte for firmaer er å bruke sider (les mer i denne artikkelen på NRK Beta).
Jeg bestemte meg for å bestille et prøvepar til 20 kroner, for å sjekke ut kvaliteten og selve butikkløsningen. Betalingen gikk greit for seg via Paypal (man kan enten betale med kredittkort direkte eller logge seg inn og bruke Paypal-kontoen).
Sokker og vareinformasjon
Ordrebekreftelse ble mottatt på e-post og etter tre dager dumpet en konvolutt ned i postkassen. I tillegg til selve sokkene lå det også med et infoark med diverse informasjon om sokkene – bl.a. vaskeanvisning. Her står det å lese at sokkene har håndsydd tå, har gjennomgått en silikonvask og dessuten anti-bakteriell behandling.
Ifølge varedeklarasjonen er sokkene produsert i 40 % modal, 40 % bomull, 15 % polyamid og 5 % elastan. På undersiden er det innbrodert svartesokker.no.
Førsteinntrykket av sokken er svært positivt. Den har meget god passform og stoffet føles mykt og behagelig. Det gode inntrykket har fortsatt etter hvert som jeg har brukt sokken og vasken den noen ganger. Den ser ut til å holde seg veldig bra, selv om det på ingen måte er snakk om noen langtidstest enda (fire ukers bruk og tre vasker).
Jeg vurderer å kjøpe en startpakke og eventuelt tegne et abonnement hos svartesokker.no, for dette virker definitivt å være bra saker.
Men jeg hører gjerne om erfaringer med tilsvarende tjenester, eller om andre gode sokkekjøp. For hvis du har lest så langt har du trolig en viss interesse for svarte sokker
Da var ferien (nesten) over
Denne veggen har jeg bygd i sommer (jada, det mangler som vanlig lister)
Så var fire ukers sommerferie unnagjort. Det har vært veldig bra – temmelig dårlig vær til tross. Jeg har fått gjort unna et par overhengende oppgaver i hus og heim – blant annet oppdeling av kontor til et ekstra soverom (gjesterom). Hagen har også fått en overhaling, med diverse ny beplantning (roser!), trimming av hekk, nedskjæring av forvokste trær/busker osv.
Det føles helt greit å begynne å jobbe igjen. Jeg må jo innrømme å ha fulgt Tek.no-nettverket, Edda Media og mediebransjen generelt ganske tett også i ferien, og en og annen jobbrelatert e-post har nok blitt lest. Men det blir godt å komme skikkelig igang igjen, ikke minst med tanke på mine nye oppgaver som venter.
Fra og med september begynner jeg nemlig i en ny rolle, som redaktør for Audiovisuelt.no. Vi skal lage Norges beste nettmagasin for folkelige lyd- og bildeprodukter! Det blir utrolig spennende – og jeg gleder med vanvittig til å ta fatt på dette. Kjenner du til noen frilansere eller andre dyktige folk vi burde få med på laget som skribenter – gi lyd!
Men HELT over er ikke årets sommerferie – jeg har fire feriedager til som skal tas ut innen august er omme. Et par av dem blir brukt i forbindelse med årets guttetur – denne gangen med telt, sovepose og selvsagt fiskestang til Femundsmarka. Det blir et eventyr uten like!
Digresjon: Om fire måneders tid er vi i julestria. DET er litt rart å tenke på. Men det er likevel en stund til. Ha en givende og flott høst!
Dagens lille betraktning: Vis respekt!
Respekt står for meg som en av de viktigste egenskapene til et individ. Men det å vise respekt for andre mennesker, uansett stilling og stand, ser dessverre ut til å være en nedprioritert verdi i det vi skriver 2009.
Og nordmenn er etter min mening blant verste i klassen – og beklager de som måtte føle seg støtt – men folk fra Oslo og omegn er de aller verste.
Respekt handler ikke bare om toleranse og generell høflighet. Det handler ikke bare om å bruke blinklyset i rundkjøringer og holde oppe døren for folk som kommer bak deg.
Det handler om å se andre. Det handler om å vise interesse for andre mennesker, om å lære av andre. Det handler om å være ydmyk nok til å innse sine egne begrensninger – og at andre enn deg selv har noe å fare med.
Respekt er på mange måter en evne til å sette seg selv i annen rekke. Det handler om å bry seg om andre. Om å forstå at folk er forskjellige og har ulike behov.
Det handler om å få mennesker rundt deg til å ha det bra. Når mennesker rundt deg har det bra, får du det så mye bedre selv.
Har du den evnen til å bry deg om andre? Da har du iallfall min respekt.
Entusiasme til salgs?
(Foto: sxc/asifthebes)
Det er slett ikke alt jeg misunner dagens ungdom og unge voksne, men en ting skulle jeg gjerne hatt mer av: Den barnslige entusiasmen.
Det er ikke måte på hvordan en 20-åring skal forandre verden. En 20-åring er verdensmester i det meste må vite – etter å ha bestått videregående, overlevd russetiden og til og med tatt et år i utlandet.
Tidlig i 20-årene er man liksom så rutinert – tror man iallfall, og samtidig så utforskende og interessert i alt. Optimismen for fremtiden er stor. I de spennende 20-årene venter studier, nye venner, kjærester, fest og moro. Man har mange morsomme år foran seg, før man selvsagt går ut i en sikker og godt betalt jobb – av den særdeles spennende sorten.
Entusiasme er bra. Verden trenger entusiasme. Du trenger entusiasme for å møte verden som ung voksen.
Men når falmer egentlig denne entusiasmen – for det gjør den – du blir på et tidspunkt innhentet av realitetene. Og realitetene er at livet for de fleste av oss etter hvert fortoner seg som en uendelig løkke rutiner, et evig puslespill mellom jobb og fritid, mellom å vie familie, venner og kollegaer nok tid.
Du forstår at det å endre verden nok må vente litt – du har avdrag som forfaller og barn du bekymrer deg for. På et tidspunkt får du mer enn nok med deg selv og dine.
De færreste i dette landet har rett til å klage på tingenes tilstand – og det er ei heller det jeg prøver å gjøre. Med kone, barn, hus og hage, gode venner og mer til – er alt på plass sånn sett. Ja, bortsett fra denne barnslige entusiasmen da.
Den forsvant nemlig et sted der på veien. Realismen overtok.
Kanskje er det dette som er 30-årskrisen, i den grad den finnes? Jeg mener selv jeg ikke har merket noe til noen krise, men disse tingene slo meg litt brått og brutalt etter å ha overhørt en gjeng ungdommer på toget.
Makan til entusiasme og energi. Tenk å brenne så mye for tilsynelatende så uviktige ting. Man kan ikke annet enn å være glad på deres vegne.
Jeg tar gjerne en dose av den entusiasmen i bytte mot evnen til å være trygg og reflektert. Men A4-livet mitt gir jeg aldri ifra meg.
Så gøy er det ikke å gå på byen tre dager i uka – tross alt.
Ha en balansert helg!