500 mil i Skoda Octavia

Jeg har vært ute på langtur med fullstappet kjærre – den etter hvert så trofaste Skoda Octaviaen med 1,4-liters bensinturbo og 6-trinns manuell. Nærmere 500 mil ble det totalt, fordelt over 3 uker. 

Octaviaen trygt parkert i Provence

Turen gikk via Sverige, Danmark, Tyskland, Sveits, Italia og Frankrike. På hjemoverturen ble det også en snarvisitt innom Luxembourg. Vi holdt oss stort sett til veier av type «A» – som betyr motorveger med minst 2 felt i hver retning. Det er rett og slett fantastisk å cruise gjennom Europa i behagelige 140 km/t.

Med på lasset var frue og to barn (2 og 4 1/2 år), pluss takboks. Bilen var lastet slik at jeg akkurat fikk trukket over bagasjeromsdekselet. Kjekt både for å hindre innsyn og skjerme for en glovarm sol. Uten takboksen hadde dog bagasjetrekket måttet vike. Men uansett – jeg ble ganske imponert over at all bagasjen fikk plass under bagasjeromsdekselet – særlig med tanke på at en liten barnevogn også var med på lasset. Octavia har MASSE bagasjeplass!

Apropos autobahn – jaggu er det gøy å kjøre der. Jeg plasserer meg stort sett i midtfeltet, men er innom «fartsfila» med jevne mellomrom. Denne gangen noterte jeg meg med en toppnotering på 160 km/t – jeg har tross alt hele familien i kjærra – men bilen var DEFINITIVT god for mer. På en måte våkner 6. giret til liv rundt 120 km/t – og drar jevnt og trutt oppover. Det er ingen rå akselerasjon vi snakker om her – for med fullastet bil og 100 km/t + på nåla er det ikke allverden av drag igjen. Men jeg har på ingen måte slitt med å følge med trafikken noe sted – og selv i skikkelig bratte oppoverbakker drar 6. giret uten problemer i 120 km/t.

Ellers må jeg bare si at turen gikk knallbra. Bilen har opptrådt helt perfekt uten noen som helst problemer. Den er stabil og tillitsfull – selv i høye hastigheter. Barna klarte seg også veldig bra – tross et par små uhell med oppkast – grunnen DVD-titting i bakovervendt sitteposisjon. Vær forsiktig med sånt! 🙂 Etter at minstemann ble utelatt fra DVD-leken gikk det imidlertid greit.

Setene i bilen er imidlertid ikke de aller beste på langkjøring. Jeg måler 1,93 på strømpelesten, og setene blir rett og slett litt korte og små for meg. Sittekomforten er generelt bra på kortere turer – men på seriøs langkjøring blir det langt fra noen toppkarakter. Ymse småsmerter i korsryggen opptrådte hypping, men det meste lot seg løse med raske stopper for å strekke og riste løs – eller skifte av stilling i setet. Det er ingen overdrivelse at jeg savnet Volvo-setene et par ganger i løpet av turen.

Forbruket er heller ikke av mest imponerende sort. Rundt 0,9 i snitt gjennom Tyskland. Men igjen – vi snakker om en fullastet bil med 4 pasasjerer og cruise-kontrollen innstilt på 140 km/t.  Noe særlig under 0,8 på literen har jeg ikke klart å komme på denne turen – men så har altså ikke veiene akkurat innbydt til økonomisk kjøring heller.

Jeg er fortsatt veldig godt fornøyd med bilen, som jeg kjøpte i fjor høst. I grunn angrer jeg bare på to ting: At jeg ikke valgte automatkassa (jeg er lei av å gire!) og 16-tommers sommerhjul. Med 17-tommere humper og dumper det en god del på den gjennomsnittlige norske veien. Men på autobahn – DER var 225/45 17″ helt greit lissom  🙂

Share

Håvard Røste

Hei, Håvard Røste til tjeneste! Jeg har nærmere 20 års erfaring fra ulike roller i skjæringspunktet mellom teknologi og kommunikasjon. Utdannet innen systemutvikling og har alltid hatt enorm interesse for data og digitale medier, men har også etter hvert fått sansen for folk og hva ledelse kan gjøre med mennesker. Har hatt roller som journalist, ansvarlig redaktør, produktsjef, kommunikasjonsrådgiver, PR-sjef og daglig leder. I tillegg har jeg erfaring som gründer fra flere bedriftsetableringer. Når jeg ikke jobber med næringsutvikling, medier og teknologi, er det trolig joggeskoene som slites ut, spader som settes i jorden eller hammeren som svinges. Ellers blir fluestanga alt for lite brukt!

Bil